Vitenskapsåret 1998
| Vitenskapsåret 1998 |
| 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1998 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1998.
Hendelser
Astronomi og romfart
- 26. februar – En total solformørkelse er synlig fra Jorden i Stillehavet, Mellom-Amerika og Atlanterhavet.[1]
- 26. april - Romsonden Cassini passerer Venus.[2]
- 15. mai - Et forskerlag ledet av Adam Riess oppdager mørk energi.[3]
- 26. juni - Et forskerteam i San Francisco har oppdaget en planet som er dobbelt så stor som Jupiter, 15 lysår borte fra Jorden, den planet nærmest i Solsystemet man noensinne har funnet. Den anses å være en gassplanet med en overflatetemperatur rundt 60 minusgrader.[4]
- 29. oktober - 77 år gammel begir John Glenn seg ut i rommet med Discovery for å bidra til aldringsforskningen og blant annet teste medisiner mot beinskjørhet.[5]
- 7. november - Den amerikanske romferjen Discovery, med blant andre den 77-årige John Glenn i, lander på Jorden etter ni døgn i rommet.[5]
- 7. desember - Astronauter fra den amerikanske romferjen Endeavour kopler sammen de to første modulene ved byggingen av ISS ute i rommet.[5]
- Ukjent dato - Romsonden Lunar Prospector kretser i løpet av året rundt Månen og samler fakta. Blant de mer sensasjonelle oppdagelsene er is ved polene.[4]
- Ukjent dato - For første gang lykkes en internasjonal gruppe astronomer ved studier av fjerne supernovaer å beregne at universet ekspanderer med akselererende hastighet.[5]
- Den første seksjonen av den internasjonale romstasjonen ISS settes i en omløpsbane.
Biologi
- 12. januar - I Paris skriver 19 av Europarådets 40 medlemsstater på et tilleggsdokument i konvensjonen om biomedisin, der menneskekloning forbys.[4]
- 20. juli - Kinas myndigheter beslutter å ty til kloning for å redde den utrydningstruede kjempepandan.[4]
- 14. november - Etter 30 år med avlsarbeid anses hubroen å være reddet fra utrydding i Sverige, når det i 1998 finnes 400-500 vilde par.[5]
Medisin
- 15. september - Anti-impotensmedlet Viagra blir godkjent av EU.[4]
- 26. september - Kikhosten minsker i Sverige, etter at en ny vaksine ble tatt i bruk i 1996; fra cirka 13 000 tilfeller pr år til 2 000.[4]
- 21. oktober - I Sverige avsløres at bare en tredjedel av veldedighetsorganisasjonen Cancer- och allergifondens innsamlede midler mellom 1994 og 1997 gikk til forskning og støtte til kreftsyke, og i praksis har fondet blitt drevet som et privat selskap, der innsamlede penger har gått til konsulenthonorar og lønn.[5]
- 20. desember - En 27-årige kvinne i Texas, USA som er behandlet for barnløshet føder verdens første levende åttlinger, barna veier mellom 320-710 gram og er veldig svake.[5]
Meteorologi
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1998
Prisvinnere
- Brinellmedaljen: John Olof Edström
- Copleymedaljen: James Lighthill
- Darwinmedaljen: Michael Gale och Graham Moore
- Davymedaljen: Alan Fersht
- De Morgan-medaljen: Robert Alexander Rankin
- Fieldsmedaljen: Richard Ewen Borcherds, William Timothy Gowers, Maksim Kontsevitj, Curtis T. McMullen samt en silvermedalj till Andrew Wiles
- Göran Gustafssonprisen:
- Molekylær biologi: Carlos Ibáñez
- Fysikk: Anne l'Huiller
- Kjemi: Christina Moberg
- Matematikk: Oleg Viro
- Medisin: Lena Claesson-Welsh
- Eisenmann-medaljen: Dean Amadon
- Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Gunnar Fant
- Nobelprisen: [6]
- Steeleprisen: Herbert Wilf, Doron Zeilberger, Joseph Silverman og Nathan Jacobson
- Turingprisen: Jim Gray
- Wollastonmedaljen: Karl Karekin Turekian[7]
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mars | 16. | Derek Harold Richard Barton |  Storbritannia | fysikalsk kjemiker og mottok nobelprisen i kjemi i 1969 | 79 | 1918 | [8] |
- 15. mars – Benjamin Spock, amerikansk barnelege og forfatter (født 1903)
- 31. mai – Michio Suzuki, matematiker (født 1926)
- 3. juli – Danielle Bunten Berry, også kjent som Dan Bunten, softwareutvikler (født 1949)
- 21. juli – Alan Shepard, amerikansk astronaut (født 1923)
- 4. august – Jurij Artjutsjin, kosmonaut (født 1930)
- 26. august – Frederick Reines, amerikansk fysiker, nobelprisvinner (født 1918)
- 8. september – Øystein Elgarøy, norsk astronom (født 1929)
- 9. september – Viktor Mutt, estisk-svensk biokjemiker (født 1923)
- 17. desember – Claudia Benton, barnenevrolog (født ca. 1959)
- 18. desember – Lev Demin, kosmonaut (født 1926)
Referanser
- ^ Så funkar universum, James Muirden
- ^ När Var Hur 2006. DN.
- ^ Adam G. Riess et al. (Supernova Search Team) (1998). «Observerte bevis fra supernova for et akselerende universe og en kosmisk konstant». Astronomical J. 116: 1009–38. doi:10.1086/300499.
- ^ a b c d e f När Var Hur 1999 (svensk). Forum.
- ^ a b c d e f g När Var Hur 2000 (svensk). Forum.
- ^ «Nobelprisen». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ (no) «Derek Barton» i Store norske leksikon
Portal: Vitenskap
