Vevkjerringer

Vevkjerringer

Nomenklatur
Opiliones Sundevall, 1833
Populærnavn
vevkjerringer^[1] (langbeiner)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Edderkoppdyr
Økologi
Antall arter:		6 300 i verden, 17 i Norge
Habitat:		nesten alle habitater, på jordbunnen
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i
Cyphophthalmi Eupnoi Dyspnoi Laniatores

Vevkjerringer (Opiliones) tilhører edderkoppdyrene. De er helt harmløse og ufarlige for mennesker, og finnes i hele Norge.^[1]

Det er beskrevet over 6 300 arter i verden. Vevkjerringer kan ha mange lokale navn på norske dialekter, særlig vanlig er langbein. De navneforveksles ofte med tovinge-gruppen stankelbein. Det offisielle norske navnet peker på at de ofte føler seg fram ved å bevege det andre beinparet fram og tilbake foran seg, med en bevegelse ikke ulik en vever som sender en skyttel fram og tilbake gjennom veven.

Det er funnet fossiler som regnes å være 400 millioner år gamle. De viser at vevkjerringer ikke har gjennomgått store anatomiske endringer siden den gang.

Utseende

Vevkjerringer synes å ha bare ett ovalt rundt, kroppsavsnitt. Dette skiller dem fra edderkopper som har to tydelig adskilte avsnitt. Men vevkjerringene har egentlig to kroppssegmenter som er svært sammenvokst og det ser ut som om kroppen er ett segment. Det er ett hode-bryst-stykke (cephalothorax) og en bakkropp (abdomen). Bakkroppen har i alt ti tett sammenvokste ledd.

Hos noen arter er de første leddene på bakkroppen vokst til et lite ryggskjold (scutum).

Beina er gjerne svært lange i forhold til kroppen, og tynne. Det andre beinparet er ekstra lange og fungerer som følere eller antenner. Beina er ofte tydelig piggete, i noen tilfeller ekstremt.

Vevkjerringer har to øyne, midt foran på hodet, og kan se til hver side fra kroppen. Øynene sitter gjerne på en knøl (tuberkel) midt oppe på hodet. Under og foran øynene er det et par kraftige chelicerer («giftklør»), disse ender i en tang som ligner en liten krabbeklo. Ulikt edderkopper har vevkjerringene hverken giftkjertler eller kjertler som produserer silke.

Vevkjerringer er gjerne lys brune, gråbrune eller litt mørkt farget. Flere arter har mørkere tegninger eller mønster. Fargene varierer etter leveviset, en kan generelt si at de dagaktive artene er lysere farget. Noen er sterkere farget i oransje eller grønt.

Vevkjerringer puster med trakéer, slik som insekter, og ikke med boklunger som de fleste edderkopper. Hjertet er plassert i det første lange segmentet på beinet (femora). Derfor fortsetter beinet å bevege seg selv om vevkjerringen mister det. Dette kan vare noen minutter eller opptil en time. En regner med at dette er nyttig for vevkjerringer, som et middel for å komme seg bort fra farer, som angrep av rovdyr. Vevkjerringen som ikke beveger seg veldig raskt har dermed en mulighet å stikke seg bort og unnslippe.

Som andre edderkoppdyr har de en primitiv form for indre skjelett mellom tarmen og nervesystemet, en ansamling kompakt bindevev som danner et bruskaktig materiale som vokser i takt med dyret, og tjener som feste for visse muskelgrupper. Hos noen arter av vevkjerringer foregår det en kalsifisering av dette vevet.

Levevis

De fleste arter har en ettårig livssyklus. Om dagen er de som regel litt gjemt i vegetasjonen, men noen er dagaktive. De fleste arter er aktive i mørke (nattaktive).

Noen arter kan utsondre en ubehagelig duft dersom de blir skremt.

De fleste vevkjerringer har et allsidig kosthold, alt fra andre mindre dyr, plantedeler og sopp inngår i menyen. Noen arter lever også av døde dyr (råtnende kjøtt) og dyreavføring. De kan ikke spinne eller lage fangstnett. Maten kommer de tilfeldig over. For å spise kommer de kraftige kjevene til nytte. Men, de har ikke gift som edderkopper, og er derfor helt ufarlige.

Forplantning

Mange arter leddyr har indirekte overføring av sæden til hunnen, det vil si at hannen avsetter en sædpakke hunnen plukker opp. Men slik er det ikke hos vevkjerringer, de har direkte overføring av hannens sæd til hunnen (sammenkobling). For å få til dette har hannen utviklet en meget lang og fleksibel penis.

Hunnen legger egg. Noen arter har ynglepleie.

Mange navn på norsk

Vevkjerringer kan ha ulike navn i de norske dialektene, som spindelkjerringer, spinnkjerringer, langbein, kongero, kongle, langfot-kongle, høyhest og kingelor. Noen kaller dem også feilaktig for stankelbein.

Systematisk inndeling

Inndelingen følger Kury, A.B.^[2] Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter som tar for seg enkelte små grupper av leddyr. Heftene har bestemmelsesnøkkel for å finne navn på de enkelte artene. Et av heftene tar for seg vevkjerringene (se kilde).

Vevkjerringer (Opiliones) deles vanligvis i fire delgrupper (underordener). De er nærmest i slekt med midder (Acari).

Treliste

Edderkoppdyr (Arachnida)
- Vevkjerringer (Opiliones)
  - underorden middlignende vevkjerringer, Cyphophthalmi (Simon, 1879)
    - gruppe Tropicophthalmi
      - familie Stylocellidae Hansen & Sørensen, 1904
      - overfamilie Ogoveoidea
        familie Neogoveidae Shear, 1980
        
        familie Ogoveidae Shear, 1980
    - gruppe Temperophthalmi
      - overfamilie Sironoidea
        familie Pettalidae Simon, 1879
        
        familie Sironidae Simon, 1879
        
        familie Troglosironidae Shear, 1993
  - underorden Eupnoi (Hansen & Sørensen, 1904)
    - familie Caddidae Banks, 1892
    - overfamilie Phalangioidea Latreille, 1802
      - familie Monoscutidae Forster, 1948
      - familie Neopilionidae Lawrence, 1931
      - familie Sclerosomatidae Simon, 1879
      - familie Phalangiidae Latreille, 1802
  - underorden Dyspnoi (Hansen & Sørensen, 1904)
    - overfamilie Ischyropsalidoidea Simon, 1879
      - familie Ceratolasmatidae Shear, 1986
      - familie Ischyropsalididae Simon, 1879
      - familie Sabaconidae Dresco, 1970
    - overfamilie Troguloidea Sundevall, 1833
      - familie Dicranolasmatidae Simon, 1879
      - familie Nemastomatidae Simon, 1872
      - familie Nipponopsalididae Martens, 1976
      - familie Trogulidae Sundevall, 1833
  - underorden Laniatores (Thorell, 1876)
    - gruppe Insidiatores
      - overfamilie Triaenonychoidea Sørensen, 1886
        familie Cladonychiidae Hadzi, 1935
        
        familie Briggsidae Özdikmen & Demir, 2008 (synonym Pentanychidae Briggs, 1971)
        
        familie Travuniidae Absolon & Kratochvíl, 1932
        
        familie Synthetonychiidae Forster, 1954
        
        familie Triaenonychidae Sørensen, 1886
    - gruppe Grassatores
      - overfamilie Samooidea Sørensen, 1886
        familie Biantidae Thorell, 1889
        
        familie Escadabiidae Kury & Pérez, 2003
        
        familie Kimulidae Pérez m.fl., 2007
        
        familie Podoctidae Roewer, 1912
        
        familie Samoidae Sørensen, 1886
        
        familie Stygnommatidae Roewer, 1923
      - overfamilie Assamioidea Sørensen, 1884
        familie Assamiidae Sørensen, 1884
        
        familie Epedanidae Sørensen, 1886
        
        familie Stygnopsidae Sørensen, 1932
      - overfamilie Gonyleptoidea Sundevall, 1833
        familie Agoristenidae Šilhavý, 1973
        
        familie Cosmetidae Koch, 1839
        
        familie Cranaidae Roewer, 1913
        
        familie Gonyleptidae Sundevall, 1833
        
        familie Manaosbiidae Roewer, 1943
        
        familie Stygnidae Simon, 1879
      - overfamilie Phalangodoidea Simon, 1879
        familie Oncopodidae Thorell, 1876
        
        familie Phalangodidae Simon, 1879
      - overfamilie Zalmoxoidea Sørensen, 1886
        familie Fissiphalliidae Martens, 1988
        
        familie Guasiniidae González-Sponga, 1997
        
        familie Icaleptidae Kury & Pérez, 2002
        
        familie Zalmoxidae Sørensen, 1886

Referanser

^ ^a ^b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020.
^ Kury, A.B. (2000 onwards) Classification of Opiliones. Museu Nacional/UFRJ website. Online at: [1]

Litteratur

Kury, A.B. Classification of Opiliones. [2] Besøkt 25.5. 2010
Stol, Ingvar. 1982. On the Norwegian Harvestmen (Opiliones). Contribution to ecology, morphological variation and distribution. Fauna norv. Ser. B. Vol. 29 No. 2 s. 122-134
Stol, Ingvar. 1999. Norske og nordiske Langbeinarter (opiliones). Norsk entomologisk forening, Norske Insekttabeller 16, 16 sider
Stol, Ingvar. 2003. Distribution and ecology of harvestmen (Opiliones) in the Nordic contries. Norwegian Journal of Entomology 50 (1), side 33-42
Stol, Ingvar. 2007. Checklist of Nordic Opiliones. Norwegian Journal of Entomology 54: 23-26.

Eksterne lenker

(en) Vevkjerringer – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Vevkjerringer i Encyclopedia of Life
(en) Vevkjerringer i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vevkjerringer hos Artsdatabanken
(sv) Vevkjerringer hos Dyntaxa
(en) Vevkjerringer hos Fauna Europaea
(en) Vevkjerringer hos Fossilworks
(en) Vevkjerringer hos ITIS
(en) Vevkjerringer hos NCBI
(en) Kategori:Opiliones – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Opiliones – detaljert informasjon på Wikispecies
Harvestman: Order Opiliones - Diagnostic photographs and information on North American Harvestmen
Classification of suprageneric groups
Complete list of valid generic names