Ralph d’Escures
| Ralph d’Escures | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1068 | ||
| Død | 20. okt. 1122[1] Canterbury | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Bec Abbey | ||
| Søsken | Seffrid I | ||
| Gravlagt | Canterburykatedralen | ||
Ralph (fransk Raoul) (født 1068, død 20. oktober 1122) var erkebiskop av Canterbury fra 1214 til 1122. Han ble kant Ralph de Turbine eller Ralph d’Escures, etter Escures, en av hans fars besittelser ved Sées i Normandie.
Liv og virke
Benediktiner
Han inntrådte i 1079 i benediktinerabbediet St. Martin i Sées, og ble dets abbed ti år etter. Kort tid etter dette besøkte han England, der hans halvbror Seifrid Pelochim var biskop av Chichester. I 1100 måtte han flykte for Robert de Bellême, 3. jarl av Shrewsburys voldsdåd til England, der han for noen tid oppholdt seg hos erkebiskop Anselm av Canterbury og Gundulf, som var biskop av Rochester.
Biskop av Rochester, så erkebiskop av Canterbury
I mars 1108 etterfulgte han Gundulf i hans embede,[2], og den 6. august1108 ble han bispeviet av erkebiskop Anselm av Canterbury, O.S.B. Medkonsekrerende var biskopene Richard de Belmeis av London, William Giffard av Winchester, og Ralph de Luffa av Chichester.
Etter Anselms død i april 1109 ble han administrator av erkebispedømmet Canterbury.
I april 1114 ble han Anselms etterfølger som erkebiskop.[3]
Hans politikk orienterte seg sterkt etter erkebispedømmets og den engelske kirkes rettigheter. Han gjorde krav på kirkelig overhøyhet over Wales og Skottland og nektet å bispevie Thurstan, som var blitt valgt til erkebiskop av York, etterdom Thurstan hadde nektet å underordne seg erkebiskopen av Canterbury. Dette første til en meningsbrytning med Paven og en reise til Roma, skjønt ikke til noen samtale med pave Paschalis II, for han hadde forlatt byen.
I strid med de klare befalinger fra Paschalis' etterfølgere pave Gelasius II og pave Callistus II nektet han fortsatt å bispevie Thurstan. Ralph fikk et slag den 11. juli 1119 og var deretter delvis paralysert og ute av stand til klar tale. Ikke desto mindre klarte han den 30. januar 1121 å krone Adeliza av Louvain, dronning etter at kong Henrik I av England mistet sin første gemalinne og giftet seg på nytt.
Striden om Thurstan med pavene var ennå ikke bilagt da Ralph døde den 20. oktober 1122.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Robert av Jumièges (?-1070)
- Biskop William the Norman (?-1075) *bispeviet 1051
- Erkebiskop Lanfranc O.S.B. (1005-1089) *1070
- Erkebiskop Thomas av Bayeux (?-1100) *1070
- Erkebiskop Anselm av Canterbury, O.S.B. (1033-1109) *1093
- Erkebiskop Ralph d'Escures O.S.B. (ca 1068-1122) *1108[4]
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 100958826, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Powicke & Fryde: Handbook of British Chronology. Second Edition, London, 1961, side 248
- ^ Powicke & Fryde: Handbook of British Chronology. Second Edition, London, 1961, s 210
- ^ escures, lest 6. mai 2023
Litteratur
- Barlow, Frank (1979). The English Church 1066–1154: A History of the Anglo-Norman Church. New York: Longman. ISBN 0-582-50236-5.
- Bartlett, Robert C. (2000). England Under the Norman and Angevin Kings: 1075–1225. Oxford, UK: Clarendon Press. ISBN 0-19-822741-8.
- Bethell, D. L. (Oktober 1969). «English Black Monks and Episcopal Elections in the 1120s». The English Historical Review. 84 (333): 673–694. JSTOR 563416. doi:10.1093/ehr/LXXXIV.CCCXXXIII.673.
- Brett, Martin (2004). «Escures, Ralph d' (c.1068–1122)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/23047. (abonnement eller «UK public library»-medlemskap påkrevd)
- Cantor, Norman F. (1958). Church, Kingship, and Lay Investiture in England 1089–1135. Princeton, NJ: Princeton University Press. OCLC 2179163.
- Handbook of British Chronology (Third revised utg.). Cambridge, UK: Cambridge University Press. 1996. ISBN 0-521-56350-X.
- Greenway, Diana E. (1971). Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300. 2: Monastic Cathedrals (Northern and Southern Provinces). Institute of Historical Research. Bruk av
|besøksdato=krever at|url=også er angitt. (hjelp) - Greenway, Diana E. (1971). Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300. 2: Monastic Cathedrals (Northern and Southern Provinces). Institute of Historical Research. Bruk av
|besøksdato=krever at|url=også er angitt. (hjelp) - Greenway, Diana E. (1996). Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300. 5: Chichester. Institute of Historical Research. Bruk av
|besøksdato=krever at|url=også er angitt. (hjelp) - A Guide to British Medieval Seals. Toronto: University of Toronto Press. 1996. ISBN 0-8020-0867-4.
- Hollister, C. Warren (2001). Frost, Amanda Clark, red. Henry I. New Haven, CT: Yale University Press. ISBN 0-300-08858-2.
- The Heads of Religious Houses, England and Wales, 940–1216 (Second utg.). Cambridge, UK: Cambridge University Press. 2001. ISBN 0-521-80452-3.
- Knowles, David (1976). The Monastic Order in England: A History of its Development from the Times of St. Dunstan to the Fourth Lateran Council, 940–1216 (Second reprint utg.). Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 0-521-05479-6.
- The House of Lords in the Middle Ages: A History of the English House of Lords to 1540. London: Weidenfeld and Nicolson. 1968. OCLC 263296875.
- Spear, David S. (våren 1982). «The Norman Empire and the Secular Clergy, 1066–1204». Journal of British Studies. XXI (2): 1–10. JSTOR 175531. doi:10.1086/385787.
- Treharne, Elaine. «The Life of English in the Mid-Twelfth Century: Ralph d'Escures's Homily on the Virgin Mary». I Kennedy, Ruth; Meecham-Jones, Simon. Writers of the Reign of Henry II: Twelve Essays. New York: Palgrave Macmillan. s. 169–186. ISBN 978-1-4039-6644-5.
- Vaughn, Sally N. (1987). Anselm of Bec and Robert of Meulan: The Innocence of the Dove and the Wisdom of the Serpent. Berkeley, CA: University of California Press. ISBN 0-520-05674-4.
