Rødskrubb

Rødskrubb
Rødskrubb Foto: Paal Sørensen 2010
Nomenklatur
Leccinum versipelle (Fr. & Hök) Snell, 1944
Populærnavn
Rødskrubb
Klassifikasjon
Rike		Soppriket
Rekke		Stilksporesopper
Underrekke		Hymeniesopper
Klasse		Agaricomycetes
Orden		Rørsoppordenen
Familie		Boletaceae
Slekt		Skrubber
Økologi
Habitat:		løvskog sammen med bjørketrær
Utbredelse:		Europa

Rødskrubb (Leccinum versipelle) er en rørsopp i slekten Leccinum. Rødskrubb vokser alltid sammen med bjørk, og er spesielt utbredt i fjellbjørkeskog.^[1] Den vokser over hele Norge.

Kjennetegn

Rødskrubb er en rørsopp, og har dermed et tykt svampaktig rørlag på undersiden av hatten. Selve hatten er gjerne 5-20 cm bred og konveks. Hatthuden henger noe utover hattkanten. Rørlaget er hvitt, også under trykk.

Stilken er 8-20 centimeter høy og 1,5-5 cm tykk. Den er som oftest tynn og svakt konisk slik at den er tykkere i bunn. Stilken har ingen krager eller slirer, men er skjellet med svarte skjell. Kjøttet til fruktlegemet er hvitt, men skifter farge til grålilla, så gråblå og så svartlig. Ved steking eller koking blir kjøttet helt svart. Rødskrubben har ingen markant lukt.^[2]

Rødskrubben kan forveksles med ospeskrubben, men det mørke skjellet til rødskrubben skiller den fra ospeskrubbens rødlige skjeller. I tillegg vil ospeskrubben skifte farge på rørlaget ved trykk, mens rødskrubben ikke gjør det. Begge krever uansett sterkt varmebehandling før de kan spises.

Mykologiske karakteristika
	Rørsopp
	Hvelvet hatt
	Tilvokste rør
	Naken stilk Skjellet
	Mycorrhiza
	Spiselig under sterk varmebehandling Giftig som rå eller utilstrekkelig varmebehandlet

Utbredelse

Rødskrubb finnes særlig i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia, både i lavlandet og i fjellet.^[3] I Norge er rødskrubben jevnt fordelt over hele landet, med bare enkelte områder nord i Hedmark og sør i Nordland og Finnmark som tynt representerte. Sesongen varer normalt fra august til oktober.

Voksemåte

Danner sopprot, Mykorrhiza med vanlig bjørk og fjellbjørk. Vokser både enkeltvis og i klynger.

Anvendelse

Rødskrubb er mildt giftig i rå form. Den inneholder et stoff som i større kvanta vil gi kvalme og oppkast dersom soppen ikke varmebehandles skikkelig. Steking eller koking i 15–20 minutter er nødvendig. Soppbitene blir svarte ved oppvarming. Rødskrubb er god på smak og har tradisjonelt vært en vanlig matsopp^[4], men noen mennesker reagerer også på varmebehandlet rødskrubb, og i enkelte nyere soppbøker er den derfor oppført som giftig.

Måling av radioaktivitet

Rødskrubb står på listen over de artene som undersøkes to ganger per sesong, i prosjektet «Overvåking av radiocesium i sopp». Prosjektet er et samarbeid mellom Statens strålevern og Norges sopp- og nyttevekstforbund (tidligere Nyttevekstforeningen). Prosjektet ble igangsatt i 1988, to år etter Tsjernobyl-ulykken. Listen over arter som undersøkes, inneholder både gode matsopper og giftsopper.^[5]

Referanser

Litteratur

• Egeland, Inger Lagset og Myhr, Steinar: Sikre sopper, femte reviderte utgave, Gyldendals forlag 2009, ISBN 978-82-05-38793-5
• Lohmayer, Till R og Künkele, Ute: Sopp, oversatt av Høydalnes, Ann, norsk fagkonsulent Egeland, Inger Lagset,Spektrum forlag 2007 ISBN 978-82-7822-382-6

Eksterne lenker

• (en) Rødskrubb i Encyclopedia of Life
• (en) Rødskrubb i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Rødskrubb hos Artsdatabanken
• (sv) Rødskrubb hos Dyntaxa
• (en) Rødskrubb hos Index Fungorum
• (en) Rødskrubb hos MycoBank
• (en) Rødskrubb hos NCBI
• (en) Kategori:Leccinum versipelle – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Leccinum versipelle – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Leccinum versipelle – detaljert informasjon på Wikispecies
• Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler rødskrubb som Leccinum versipelle med status «spiselig med merknad».