Philip de Lange

Philip de Lange
Født1705[1]Rediger på Wikidata
Strasbourg[2]
Død10. des. 1766Rediger på Wikidata
København[3]
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
BarnPhilip Lange
NasjonalitetDanmark

Philip de Lange på Commons
Mastekranen på Holmen
Foto: Mahlum
Asiatisk Kompagni på et maleri fra 1749 av Johannes Rach og Hans Heinrich Eegberg fra portrettsamlingen på Frederiksborg slott

Philip de Lange (født 1700 eller 1704, død 10. desember 1766) var murermester og arkitekt og en sentral person i dansk arkitekturhistorie.

Philip de Lange innvandret sannsynligvis til Danmark fra Holland eller Strasbourg sommeren 1729. Murerhåndverket hadde han antakelig fått opplæring i Holland. Han var en stund i virksomhet i Haag og innskrevet som murermester i København 15. juli 1733. I 1734–1735 var han i Norge. Det finnes så vidt man vet ingen bilder av ham og de biografiske opplysningene er også svært sparsomme.

Philip de Langes produksjon var svært omfangsrik. Han virket som en av Københavns største entreprenører og murermestre og hans arbeidsfelt strakte seg til alle arkitekturens grener; militær, sivil, kirkelig og industriell bygging. I den danske arkitekturhistorie supplerer han derved Elias David Häusser og Eigtved. Selv har han også virket som fabrikant, idet han i sine siste år anla salpeterverk ved sin egen bolig i Prinsessegade på Christianshavn.

I sine tidligste verk var de Lange sterkt preget av den hollandske senbarokken. Han la hovedvekt på fasadens utsmykking med pyntelig dekorasjon, slik det sees på Zieglers gård og Møinichens palé. Han formet helt nye borgerhustyper i København samt gavlkvisthuset, bl. a. med segmentgavl over fasadens midte. Da han i slutten av 1730-årene kom til å bygge for Søetaten, endret stilen hans seg mot større enkelthet i formene og en sterkere plastisk virkning. Årsaken var dels oppgavenes karakter, dels i noen grad påvirkning fra Hausser og Thurah.

Lange utførte et anlegg av virkelig storslått karakter ved å realisere Christian VIs rekonstruerte Orlogsværft og flåtestasjonen (Gammelholm og Nyholm). Den siste tiden av de Langes virksomhet faller innenfor rokokkoen og her lyktes det ham å bevare en viss selvstendighet overfor Eigtveds innflytelse. Han benyttet ingen ornamental utsmykking, unnlot sågar ofte bruken av lisener og konsentrerte seg helt om formgivningen, som f.eks. ved Stephen Hansens palé i Helsingør, som er et av hans mest betydelige arbeider.

Han står også bak ombygging av Glorup herregårds hovedbygning.

En allé på Holmen er oppkalt etter ham, en allé som med litt godvilje er fortsettelsen av Amalienborgaksen.

Bygninger

Damsholte kirke
Foto: Ipigott
Glorup herregård i 1898
  • 1729–1732: Marskalsgården (etter ombygning av C.F. Harsdorff 1779: Købmagergades Postkontor
  • 1732: Hoffkonditor Zieglers hus
  • 1738: Asiatisk KompagniChristianshavn
  • 1739–1741: Tugt- og Børnehuset (revet)
  • 1741–1745: Arsenalet på Holmen
  • 1742–1743: Damsholte kirkeMøn
  • 1743–1744: Ombygging av Glorup herregårds hovedbygning
  • 1744–1745: Hovedvakten på Holmen
  • 1745: Arsenalbygningens vestfløy på Holmen
  • 1745–1746: Frederiks Bastion, krutthus etter Vaubans design
  • 1747: Fyrtårnet på Skagen
  • 1749: Mastekranen på Holmen
  • 1754: Mastekranen på Christiansholm
  • 1758: En del av Nyboder
  • 1759–1760: Stephen Hansens palé i Helsingør
  • 1767–1772: Hovedmagasinet og takkelloftet på Holmen
  • 1781: Pakhuspendanten etter P. de L.s tegninger

Kulturkanonen

Glorup inngår i Danmarks kulturkanon under kategorien arkitektur og Philip de Lange er ført opp som arkitekt sammen med Christian Joseph Zuber og Nicolas-Henri Jardin. I sin begrunnelse for valget av Glorup sier blant annet Kanonutvalget:

«Glorup indtager med hovedbygning, avlsgård og have en vigtig plads i dansk arkitektur som et forbilledligt eksempel på omdannelser, der bygger på store tanker tænkt ude i verden omsat til Danmark ved brug af stedets arkitektur og landskabets potentialer.» [4]

Referanser

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13536129h[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 8821[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 16. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Kulturkanonen, Arkitektur» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 9–10. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015. 

Litteratur

  • Rikke Tønnes: Stephen Hansens Palæ : bygherren : arkitekten Philip de Lange : livet i og omkring et helsingørsk handelshus, 1997 ISBN 87-7407-151-3

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Arkitektur
Billedkunst
Design og kunsthåndverk
Film
Du skal ære din hustru (Carl Th. Dreyer· Vredens dag (Carl Th. Dreyer· Ditte Menneskebarn (Bjarne Henning-Jensen· Soldaten og Jenny (Johan Jacobsen· Sult (Henning Carlsen· Bennys badekar (Jannik Hastrup og Flemming Quist Møller· Matador (Erik Balling· Kunnskapens tre (Nils Malmros· Babettes gjestebud (Gabriel Axel· Pelle Erobreren (Bille August· Festen (Thomas Vinterberg· Idiotene (Lars von Trier)
Litteratur
Enkeltverk
Lyrikk-
antologi
Folkevise (Ebbe Skammelsøn) · Folkevise (Germand Gladensvend) · «Sorrig og glæde de vandre til hobe» (Thomas Kingo) · «Den yndigste Rose er funden» (H.A. Brorson) · «Til Siælen» (Johs. Ewald) · «Indvielsen» (Schack von Staffeldt) · «Hakon Jarls Død eller Christendommens Indførsel i Norge» (Adam Oehlenschläger) · «De levendes Land» (N.F.S. Grundtvig) · «Rosa unica» (Christian Winther) · «Paa Sneen» (Emil Aarestrup) · «Jeg hører i Natten den vuggende Lyd» (Holger Drachmann) · «Ekbatana» (Sophus Claussen) · «Aften (Stille, Hjerte, Sol gaar ned)» (Jeppe Aakjær) · «Den danske Sommer» (Thøger Larsen) · «Det er Knud, som er død» (Tom Kristensen) · «Læren om staten» (Jens August Schade) · «det underste land» (Gustaf Munch-Petersen) · «Anubis» (Thorkild Bjørnvig) · «Regnmaaleren» (Ole Sarvig) · «Øjeblik» (Morten Nielsen) · «Sidenius i Esbjerg» (Frank Jæger) · «Myggesang» (Ivan Malinowski) · «Personen på toppen» (Per Højholt) · «Violinbyggernes by» (Henrik Nordbrandt)
Musikk
Kunstmusikk
Holger Danske (F.L.Æ. Kunzen) · Otte morgensange og Syv aftensange (C.E.F. Weyse) · Tre galopper: Telegraph-Galop, «Champagnegaloppen» og Kjöbenhavns Jernbane-Damp-Galop (H.C. Lumbye) · «Elverskud» (Niels W. Gade) · Vølvens Spaadom (J.P.E. Hartmann) · «Drot og marsk» (Peter Heise) · Maskarade (Carl Nielsen) · Symfoni nr. 4 Det Uudslukkelige (Carl Nielsen) · Antikrist (Rued Langgaard) · Symfoni nr. 3 (Per Nørgård) · Symfoni-Antifoni (Pelle Gudmundsen-Holmgreen) · Høyskolesanger–Sangantologi: «Den signede dag med fryd vi ser» (C.E.F. Weyse)/(N.F.S. Grundtvig) · «Det var en lørdag aften» folkevise, gjendiktet av Svend Grundtvig · «En yndig og frydefuld sommertid»  · «Vi sletternes sønner» (Carl Nielsen)/(Ludvig Holstein) · «Jens Vejmand» (Carl Nielsen)/(Jeppe Aakjær) · «Det er hvidt herude» (Thomas Laub)/(St.St. Blicher)

«Danmark, nu blunder den lyse nat» – (Oluf Ring)/(Thøger Larsen) · «Danmark, mit Fædreland» (Poul Schierbeck)/(H.C. Andersen) · «Jeg ser de bøgelyse øer» (Thorvald Aagaard)/ (L.C. Nielsen) · «Du gav os de blomster, som lyste imod os» (Otto Mortensen)/ (Helge Rode) · «Septembers himmel er så blå» (Otto Mortensen)/(Alex Garff) ·

«Vi elsker vort land» (P.E. Lange-Müller)/(Shu-bi-dua)/(Holger Drachmann)
Populærmusikk
Et utvalg av 12 sanger (Kai Normann Andersen· Dansk Guldalderjazz Vol. 1–4 · The Savage Rose (Savage Rose· Værsgo (Kim Larsen· Svantes Viser (Benny Andersen og Povl Dissing)  · Live sådan (Gasolin’)  · Supertanker (Kliché)  · Tidens Tern (C.V. Jørgensen)  · Stjerne til støv (Sebastian)  · Aura (Palle Mikkelborg med Miles Davis)  · Nærmest lykkelig (tv·2)  · Evergreens (sangantologi)  · «Solitudevej» (Sven Gyldmark/Poeten Elga Olga Svendsen)  ·

«Er du dus med himlens fugle» (Sven Gyldmark, Erik Leth og Poul Reichhardt)  · «Heksedans (her kommer mutter med kost og spand)» (Vidar Sandbeck, Peter Mynte og Raquel Rastenni)  · «To lys på et bord» (Bjarne Hoyer, Ida From og Otto Brandenburg)  · «Dansevise» (Otto Helge Francker, Sejr Volmer-Sørensen, Grethe Ingmann og Jørgen Ingmann)  · «Duerne flyver» (Bent Fabricius-Bjerre, Klaus Rifbjerg og Cæsar)  · «Så længe jeg lever» (John Mogensen)  · «Smuk og dejlig» (Anne Linnet ogShit & Chanel)  · «Under Bøgen» (Peter A.G. Nielsen / Gnags)  · «Danmark» (Shu-bi-dua)  · «Danse i måneskin» (Frans Bak, Per Nielsen, Trine Dyrholm & Moonlighters)  ·

«Kald det kærlighed» (Lars Lilholt / Lars Lilholt Band)  ·
Scenekunst
Jeppe på Bjerget (Ludvig Holberg)  · Aladdin, eller Den forunderlige Lampe (Adam Oehlenschläger)  ·

Sylfiden (August Bournonville og Herman Severin Løvenskiold)  · Indenfor Murene (Henri Nathansen)  · Ordet (Kaj Munk)  · Anna Sophie Hedvig (Kjeld Abell)  ·

4 revynumre: «Man binder os på mund og hånd» (Liva Weel), «Skolekammerater» (Kellerdirk), «Brevet til Bulganin» (Osvald Helmuth), «Fingernummeret» (Dirch Passer)  · Etudes (Harald Lander og Knudåge Riisager)  · Enetime (Flemming Flindt og Georges Delerue)  · Julemandshæren (Solvognen)  · Sort Sol live, Carlton og Wurst (Sort Sol)  · Majonæse (Jess Ørnsbo)
Barnekanon
Kanonutvalget (arkitektur): Lone Wiggers · Carsten Juel-Christiansen · Malene Hauxner · Lars Juel Thiis · Kent Martinussen (billedkunst): Hein Heinsen · Hans Edvard Nørregård-Nielsen · Bente Scavenius · Bjørn Nørgaard · Sophia Kalkau (design og kunsthåndverk): Merete Ahnfeldt-Mollerup · Ursula Munch-Petersen · Louise Campbell · Erik Magnussen · Astrid Krogh (film): Susanne Bier · Jacob Neiiendam · Vinca Wiedemann · Tivi Magnusson · Ole Michelsen (litteratur): Finn Hauberg Mortensen · Erik A. Nielsen · Mette Winge · Claes Kastholm Hansen · Jens Christian Grøndahl (musikk): Per Erik Veng · Jørgen I. Jensen · Torben Bille · Inger Sørensen · Henrik Marstal (scenekunst): Flemming Enevold · Karen-Maria Bille · Jokum Rohde · Sonja Richter · Erik Aschengreen
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Prabook · Kunstindeks Danmark · VIAF · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · ULAN