Paul Armin Due

Bør ikke forveksles med faren, arkitekt Paul Due.

Paul Armin Due

Født		6. apr. 1870^[1] Christiania
Død		27. mars 1926^[2] (55 år) Oslo
Beskjeftigelse		Arkitekt
Far		Paul Due
Søsken		Olaf Due
Nasjonalitet		Norge
Paul Armin Due på Commons

Paul Franz Wilhelm Armin Due (født 1870 i Kristiania, død 1926 i Oslo) var en norsk arkitekt. Han var sønn av arkitekt Paul Due (1835–1919) og ble utdannet ved Hannovers Polytechnikum i 1896.

Han arbeidet de første to årene etter uteksamineringen i Tyskland, men gikk inn i sin fars firma fra 1898 og tegnet en rekke jernbanestasjonsbygninger, bl.a. til Gjøvikbanen, Flekkefjordbanen, Hell-Sunnanbanen og Bergensbanen.

Villaer (utvalg)

Fra 1911 hadde Paul Armin Due eget arkitektfirma i Kristiania, og tegnet fram til 1916 en del villaer i Aker (nå Oslo), blant dem:

1911 – Heggeliveien 55
1911 – Knausen, Jarlsborgveien 11
1911 – Sætra vei 12b
1915 – Vækerøveien 31
1916 – Konventveien 8
1916 – Smestadveien 6

De siste årene av sitt yrkesaktive liv arbeidet han hos Byarkitekten i Kristiania.

Jernbanestasjoner

Siden far og sønn arbeidet med de samme prosjektene, er det i ettertid for enkelte jernbanebygninger usikkert hvem av de to som skal ha hovedæren. Men de aller fleste stasjonene fra tiden like etter 1900 og frem til 1910 var det Paul Armin Due som stod for. Mens faren var mer preget av historismen, tegnet Paul Armin i en mer jugend-preget stil, som var det nye og moderne stiluttrykket.

Stasjoner i kronologisk rekkefølge

1900 – Nittedal stasjon, Gjøvikbanen
1900 – Raufoss stasjon, Gjøvikbanen
1900 – Reinsvoll stasjon, Gjøvikbanen
1902 – NSBs administrasjon i Administrasjonsveien 3, Narvik (nå en del av Museum Nord)
1902 – Bilitt stasjon, Skreiabanen (bygningen er revet)
1902 – Bøverbru stasjon, Skreiabanen
1902 – Gjøvik stasjon, Gjøvikbanen
1902 – Kolbu stasjon, Skreiabanen
1902 – Kraby stasjon, Skreiabanen
1902 – Langstein stasjon, Nordlandsbanen
1902 – Lena stasjon, Skreiabanen
1902 – Ronglan stasjon, Nordlandsbanen
1902 – Skatval stasjon, Nordlandsbanen
1902 – Skogn stasjon, Nordlandsbanen
1902 – Stabekk stasjon (ny stasjonsbygning), Drammenbanen
1902 – Stjørdal stasjon, Nordlandsbanen
1903 – Galterud stasjon, Kongsvingerbanen^[3]
1903 – Sørumsand stasjon (stasjonsbygningen ble senere radikalt ombygd)
1904 – Grua stasjon, Gjøvikbanen
1904 – Moi stasjon, Flekkefjordbanen
1904 – Helleland stasjon, Sørlandsbanen
1904 – Rinnan stasjon, Nordlandsbanen
1904 – Verdal stasjon, Nordlandsbanen
1905 – Røra stasjon, Nordlandsbanen
1905 – Sparbu stasjon, Nordlandsbanen
1905 – Steinkjer jernbanestasjon, Nordlandsbanen
1907 – Austvoll stasjon, Bergensbanen
1907 – Bromma stasjon, Bergensbanen
1907 – Flå stasjon, Bergensbanen
1907 – Geilo stasjon, Bergensbanen
1907 – Gol stasjon, Bergensbanen
1907 – Gulsvik stasjon, Bergensbanen
1907 – Hol stasjon, Bergensbanen
1907 – Nesbyen stasjon, Bergensbanen
1907 – Rise stasjon, Arendalsbanen
1907 – Torpo stasjon, Bergensbanen
1907 – Ål stasjon, Bergensbanen
1908 – Arendal stasjon, Arendalsbanen (revet, ny stasjonsbygning oppført i 1930)
1908 – Urdland stasjon, Bergensbanen
1909 – Grindvoll stasjon, Roa–Hønefosslinjen
1909 – Hval stasjon, Bergensbanen
1909 – Hønefoss stasjon, Bergensbanen og Randsfjordbanen
1909 – Jevnaker stasjon, Bergensbanen
1909 – Roa stasjon, Gjøvikbanen
1909 – Veme stasjon, Bergensbanen

Stasjonsplaner som ikke ble realisert

I tillegg til de opplistede stasjonsbygningene tegnet Paul Armin Due også stasjonsbygninger til den planlagte Urskogbanen (nå Urskog–Hølandbanen), men den private A/S Urskogbanen hadde ikke råd til å bygge slike påkostede stasjonsbygninger. I stedet fikk byggmester Günther Schüssler fra Kongsvinger i oppdrag å tegne stasjonsbygningene på strekningen.^[4]

Bildegalleri

Postkort med Sørumsand stasjon, fotografert i 1922 eller tidligere. Stasjonsbygget stod ferdig i 1903. Postkortet inngår i Nasjonalbibliotekets samlinger.

Litteratur

Reisegg, Øyvind (2004). «Paul og Paul Armin Due. To arkitekter, ikke én». Kunst og kultur (4): 224-237.

Referanser

^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Morgenbladet, type referanse dødsannonse, utgitt 30. mars 1926^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NSBs bygningsregistrering. 1 : Oslo distrikt : Kongsvingerbanen Lillestrøm-Kongsvinger. Arkitektkontoret. 1992.
^ «Stasjoner og stasjonsbygninger». Banen og bygda : Tertitten gjennom 100 år. Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen. 1996. s. 161. ISBN 8299143926.