Patrice Leconte
| Patrice Leconte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. nov. 1947[1][2][3][4] (76 år)Paris[5][6][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, filmregissør, manusforfatter, TV-regissør, tegneserieskaper, filmskuespiller, regissør | ||
| Utdannet ved | La Fémis Institut des hautes études cinématographiques (1967–) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[9] | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Prix Louis-Delluc (1990) (for: The Hairdresser's Husband) National Board of Review Award for beste fremmedsproglige film (1996) (for: De latterlige) Critics' Choice Movie Award for Best Foreign Language Film (1996) (for: De latterlige) BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film (1997) (for: De latterlige) César-prisen for beste regissør (1997) (for: De latterlige) César-prisen for beste film (1997) (for: De latterlige) Los Angeles Film Critics Association Award for Best Foreign Language Film (2003) (for: The Man on the Train) César-prisen Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (2022)[10] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Patrice Leconte på Commons | |||
Patrice Leconte (født 12. november 1947 i Paris) er en fransk filmregissør og manusforfatter.
Leconte arbeidet i sin ungdom som tegneserieforfatter, blant annet for det franske bladet Pilote. Sin første film regisserte han i 1976, Les Vécés étaient fermés de l'interieur (Toalettene var stengt fra innsiden). Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Mannen i vinduet i 1989, som ble vist på filmfestivalen i Cannes. Mange utenlandske kritikere omtalte ham den gang som en nykommer, selv om han allerede hadde regissert åtte filmer. Siden har han imidlertid vunnet stor anerkjennelse som kunstfilmregissør, både i Frankrike og i utlandet, særlig med filmer som Det største er kjærligheten med Juliette Binoche og Daniel Auteuil, og Mannen fra toget med Jean Rochefort og Johnny Hallyday.
Filmografi
- Les Vécés étaient fermés de l'interieur (1976)
- Les Bronzés (1978)
- Les Bronzés font du ski (1979)
- Snyltegjesten (1981)
- Ma femme s'appelle reviens (1982)
- Circulez y'a rien à voir (1983)
- Proffene (1985)
- Tandem (1987)
- Mannen i vinduet (1989)
- Frisørens ektemann (1990)
- Tango (1993)
- Yvonnes parfyme (1994)
- Les Grands ducs (1996)
- De latterlige (1996)
- En av to (1998)
- Piken på broen (1999)
- Det største er kjærligheten (2000)
- Félix et Lola (2001)
- Rue des plaisirs (2002)
- Mannen fra toget (2002)
- Meget intime betroelser (2004)
- Dogora (2004)
- Les Bronzés 3: amis pour la vie (2006)
- La guerre des miss (2009)
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=patrice;n=leconte[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id leconte-patrice, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BD Gest', BD Gest' author ID 13495, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theyshootpictures.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.contactmusic.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ en.academic.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 36003, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ NOR PRER2221960D[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- (en) Patrice Leconte på Internet Movie Database
- (sv) Patrice Leconte i Svensk Filmdatabas
- (da) Patrice Leconte på Filmdatabasen
- (da) Patrice Leconte på Scope
- (fr) Patrice Leconte på Allociné
- (en) Patrice Leconte på AllMovie
- (en) Patrice Leconte hos Turner Classic Movies
- (en) Patrice Leconte hos The Movie Database
