Ortodoksi

Ortodoksi brukes for å betegne «rettroenhet» i form av en hovedsakelig religiøs eller politisk praksis som anses for å være i tråd med feltets opprinnelige lære. Substantivet ortodoksi, og adjektivet orodoks («rettroende»), er dannet av gresk ὀρθός, orthós, som betyr «rett» og δόξα, dóxa, «tro».

Motsetninger til ortodoks rettroenhet er heterodoksi, heresi eller kjetteri («vranglære»). Fanatisk ortodoksi kan betegnes som en form for ekstremisme eller dogmatisme.

Begrepene brukes i flere sammenhenger, blant annet om:

Ortodoks kristendom
- Den ortodokse kirke
- Orientalsk-ortodokse kirker
- Historisk, det vil si frem til det store skisma, betegnet ortodoks kirke den romerske rikskirken i motsetning til kirkene som forlot kommunionen etter konsilene i Efesos (431, Østens kirke) og Kalkedon (451, den orientalsk-ortodokse kirke), utgjorde altså forløperen til dagens katolske og ortodokse kirke.
- Luthersk ortodoksi
- Den ortodokse anglikanske kommunion
- Den ortodokse presbyterianske kirke
Ortodoks jødedom
Ortodoks islam kan betegne
- Islam med unntak av mindre trosretninger som ahmadiyya, alevisme, sufisme o.l.
Ortodoks bahai-tro
Ortodoks marxisme
Bruk utenfor religionen
- Ortodoks boksestil
- Ortodoks marxisme

Se også

Ortopraksi, religionsvitenskapelig betegnelse for «rett handling», det vil si religiøs praksis som legger større vekt på etisk og liturgisk atferd enn tro og nåde