Lucia Bosè

Lucia Bosè

Født		Lucia Borloni 28. jan. 1931^[1]^[2]^[3]^[4] Milano
Død		23. mars 2020^[5]^[6]^[7]^[8] (89 år) Segovia^[6]^[5]^[9]
Beskjeftigelse		Skuespiller, modell
Ektefelle		Luis Miguel Dominguín (1955–1967)
Barn		Miguel Bosé^[10] Paola Dominguín Lucía Dominguín
Nasjonalitet		Italia Spania
Utmerkelser		Den sivile fortjenstorden (2018)
Lucia Bosè på Commons

Lucia Bosè (født Lucia Borloni 28. januar 1931 i Milano, død 23. mars 2020 i Segovia i Spania) var en italiensk skuespillerinne, i Italia kjent som en av de første i en kategori av etterkrigstidens kvinnelige filmskuespillere rekruttert til bransjen mer for sitt utseende en talent og utdannelse^{[trenger referanse]}. Felles for flere av dem er at de kom til filmen takket være topplasseringer i skjønnhetskonkurranser, fremst Miss Italia som Bosè vant i 1947 da hun beseiret blant andre Gina Lollobrigida som skulle bli en av de mest berømte skuespillerne i samme kategori. Filmrollen i Giuseppe De Santis' film Bitter ris (1949) som seieren var forventet å gi Bosè, mistet hun imidlertid hårfint til Miss Roma 1946, Silvana Mangano.^{[trenger referanse]}

Liv og virke

Bakgrunn

Bosè kom fra enkle kår. Foreldrene Domenico Borloni og Francesca Bosè var av hovedsakelig land- og fabrikkarbeidere.

Hun begynte i yrkeslivet som tolvåring på et advokatkontor som bud. Noen år senere da hun var ekspeditrise på et konditori i Milano ble hun oppdaget av en kunde, filmregissøren Luchino Visconti. Gjennom hans kontakter fikk hun en plass i konkurransen Miss Italia i 1947 som representant for Lombardia. Visconti syntes villig å hjelpe henne videre inn i filmbransjen, men av ukjent grunn ikke i noen av sine egne filmer. Istedet ble hun sent på audition hos Giuseppe De Santis som valgte henne til hovedrollen i Bitter ris. En av konkurrentene var Silvana Mangano som ble bortsortert av De Santis på grunn av overdreven sminke og kledsel. Men så ombestemte han seg etterpå, og Mangano fikk rollen til stor skuffelse for Lucia Bosè.

Etter Manganos suksess i Bitter ris ble det imidlertid Bosès tur med en hovedrolle i De Santis' neste film Ingen fred under oliventrærne (1950). Filmen ble en suksess til forskjell fra den andre filmen Bosè medvirket i samme år, Michelangelo Antonionis regidebut Annen manns kvinne. Bosès prestasjon i den sistnevnte, der hun spiller en kvinne fra hjembyen Milanos overklasse, var ifølge kritikerne vesentlig bedre og man kunne få inntrykket at den neorealistiske stilen, særlig i De Santis sterkt politisk-propagandistiske variant, ikke helt passet henne. Bosè medvirket likevel igjen i rollen som overklassekvinne i På slaget 11 (1952), en film som ble karakterisert av inspirerede prestasjoner av en rekke skuespillerinner. Hun fikk deretter ikke nye roller av De Santis.

Bosès definitive gjennombrudd som skuespillerinne kom året etter med hovedrollen i Antonionis La signora senza camelie (1953), en fortelling om en ekspeditrise som blir oppdaget av en filmprodusent og får rollen i en film der hennes kroppslige fysikk er viktigere enn skuespilleriet. Filmen handler egentlig om Bosès eget liv og en del av hennes karriere som hun da allerede hadde lagt bak seg.

At hun hadde utviklet seg meget som skuespillerinne etter debuten i 1950 var et inntrykk som ble styrket av hennes prestasjon i den spanske regissøren Juan Antonio Bardems film Men ingen så oss (1955), en av de absolutte høydepunktene i Bosès karriere. Fremgangen fortsatte med Francesco Masellis drama Gli sbandati (1955) der hun spiller en av de utallige arbeiderkvinner som måtte dra bort fra Milano i 1943 for å komme unna bombingene av byen.

Omtrent samtidig giftet hun seg og forlot filmen for å bli hjemmefrue. Avbruddet varte i omkring tolv år og hun var tilbake til filmen i 1968 etter skilsmisse. Hun gjorde noen mer eller mindre tragiske roller, av hvilke én filmkritikerne særlig merket seg, nemlig rollen i Nelo Risis historiske drama La colonna infame (1973) der Bosè spiller hustruen til en mann som i 1630 dømmes for å ved ganning ha forårsaket en pestepidemi.

Fra midten av 1970-tallet opptrådte hun sporadisk i filmer, etter et tiårig totalopphold var hun tilbake i Francesco Rosis av kritikerne priste Beretningen om et varslet mord (1987). På 2000-tallet hadde hun småroller i to filmer.

Privat

Bosè var i årevis forlovet med skuespilleren Walter Chiari. Etter at forholdet med Chiari var avsluttet, giftet hun seg i 1955 med den spanske tyrefekteren Luis Miguel Dominguin. Ekteskapet endte i skilsmisse i 1967 på grunn av Dominguins stadige utroskap. Paret fikk flere barn. Sønnen Miguel Bosè ble musiker og sanger, datteren Paola González Bosè ble skuespillerinne.

Bosè ble et av ofrene for koronaviruspandemien 2019–2020.^[11]

Filmografi

Kino

Lucia Bosè i *Gli sbandati* av F. Maselli (1955).

Ingen fred under oliventrærne, regia di Giuseppe De Santis (1950)
Annen manns kvinne, regia di Michelangelo Antonioni (1950)
È l'amor che mi rovina, regia di Mario Soldati (1951)
Paris er alltid Paris , regia di Luciano Emmer (1951)
Le due verità, regia di Antonio Leonviola (1951)
Le ragazze di piazza di Spagna, regia di Luciano Emmer (1952)
På slaget 11, regia di Giuseppe De Santis (1952)
La signora senza camelie, regia di Michelangelo Antonioni (1953)
Era lei che lo voleva!, regia di Marino Girolami (1953)
Marsina stretta, episodio di Questa è la vita, regia di Aldo Fabrizi (1954)
Tradita, regia di Mario Bonnard (1954)
Accadde al commissariato, regia di Giorgio Simonelli (1954)
Sinfonia d'amore, regia di Glauco Pellegrini (1954)
Vacanze d'amore (Le village magique), regia di Jean-Paul Le Chanois (1955)
Gli egoisti (Muerte de un ciclista), regia di Juan Antonio Bardem (1955)
Gli sbandati, regia di Citto Maselli (1955)
Gli amanti di domani (Cela s'appelle l'aurore), regia di Luis Buñuel (1956)
Il testamento di Orfeo, regia di Jean Cocteau (1960)
Nocturno 29, regia di Pedro Portabella (1968)
No somos de piedra, regia di Manuel Summers (1968)
Sotto il segno dello scorpione, regia di Paolo e Vittorio Taviani (1969)
Fellini Satyricon, regia di Federico Fellini (1969)
Del amor y otras soledades, regia di Basilio Martin Patino (1969)
Jutrzenka, regia di Jaime Camino (1970)
Metello, regia di Mauro Bolognini (1970)
Ciao Gulliver, regia di Carlo Tuzii (1970)
Equinozio, regia di Maurizio Ponzi (1971)
Qualcosa striscia nel buio, regia di Mario Colucci (1971)
La controfigura, regia di Romolo Guerrieri (1971)
Arcana, regia di Giulio Questi (1972)
L'ospite, regia di Liliana Cavani (1972)
Un solo grande amore, regia di Claudio Guerín (1972)
Nathalie Granger, regia di Marguerite Duras (1972)
La colonna infame, regia di Nelo Risi (1973)
Le vergini cavalcano la morte, regia di Jorge Grau (1973)
Los viajes escolares, regia di Jaime Chávarri (1974)
La profonda luce dei sensi, regia di Beni Montresor (1975)
Per le antiche scale, regia di Mauro Bolognini (1975)
Storia di un'amicizia tra donne, regia di Jeanne Moreau (1976)
Violanta, regia di Daniel Schmid (1977)
Cronaca di una morte annunciata, regia di Francesco Rosi (1987)
Brumal, regia di Cristina Andreu (1988)
Il bambino della luna, regia di Agustí Villaronga (1989)
Volevo i pantaloni, regia di Maurizio Ponzi (1990)
L'avaro, regia di Tonino Cervi (1990)
Harem Suare, regia di Ferzan Özpetek (1999)
I Viceré, regia di Roberto Faenza (2007)
One More Time, regia di Pablo Benedetti e Davide Sordella (2014)

Fjernsyn

Por los caminos de España (1966)
La señora García se confiesa (7 episodi, 1976-1977)
Mon enfant, ma mère (1981)
La Certosa di Parma (1982)
Il gorilla (1 episodio, 1990)
Il coraggio di Anna (1992)
Capri 3 (2010)

Referanser

^ Roglo, Roglo person ID p=lucia;n=borlani, oppført som Lucia Borlani^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Lucia Bosé, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0011647^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Discogs, oppført som Lucía Bosé, Discogs artist-ID 2269128, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ filmportal.de, oppført som Lucia Bosé, Filmportal-ID 6443b832b6874ab4a246b844d18b005b, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b diariodecastillayleon.elmundo.es, besøkt 23. mars 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b El Mundo, www.elmundo.es, besøkt 23. mars 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Chiara Ugolini, «Coronavirus, è morta Lucia Bosé: era ricoverata a Segovia», internblad la Repubblica, verkets språk italiensk, utgitt 23. mars 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.publico.es^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.lecturas.com, besøkt 23. mars 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Europa Press, www.europapress.es, besøkt 23. mars 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «È morta Lucia Bosè. Aveva contratto il coronavirus». The Huffington Post (italiensk). 23. mars 2020. Besøkt 23. mars 2020.

Litteratur

Dizionario del cinema italiano: Le attrici (red. Chiti, Roberto). Gremese editore Roma 2003 (1999) ISBN 8877423420
Intervjuer med Giuseppe De Santis og Carlo Lizzani i "Contenuti extra" på DVD-versjonen av filmen Bitter ris (Cristaldifilm).
Intervju med Francesco Maselli i "Contenuti extra" på DVD-versjonen av filmen Gli sbandati (Ripley's Home Video).