Karl-Franzens-Universität Graz

Karl-Franzens-Universität Graz
Grunnlagt1585
BeliggenhetGraz
Studenter32 230 (31. oktober 2018)
Medlemskap
9 oppføringer
Utrecht-nettverket
Coimbragruppen
European University Association[1]
Informationsdienst Wissenschaft[2]
arXiv (2021)[3]
ORCID (2023)[4]
Coalition for Advancing Research Assessment[5]
ASEAN European Academic University Network (1998–)[6]
Austrian Academic Library Consortium[7]
Nettstedhttps://www.uni-graz.at/de/ (tysk), https://www.uni-graz.at/en/ (engelsk)
Kart
6 nummererte markører
1 = Main building of the University of Graz
2 = Alte Universität/Landesarchiv Graz
3 = Botanical Garden of the University of Graz
4 = Archäologische Sammlungen der Universität Graz
5 = Physikalische-Historische Sammlung der Karl-Franzens-Universität
6 = Hans Gross Kriminalmuseum
Karl-Franzens-Universität Graz
47°04′39″N 15°26′58″Ø

Karl-Franzens-Universität Graz på Commons

Karl-Franzens-Universität Graz eller bare Universitetet i Graz er et offentlig universitet i byen Graz i Østerrike. Det er det største universitetet i Steiermark, og det nest største i Østerrike, med over 30 000 studenter.[8] Universitetet ble grunnlagt i 1585 av erkehertug Karl II av Østerrike og var i lang tid et katolsk universitet, men ble i 1827 reorganisert som et offentlig universitet av kong Frans II. Universitetet er oppkalt etter de to grunnleggerne Karl II og Frans II.[9]

Fakulteter og fagområder

Universitetet har seks fakulteter: Humanistisk fakultet, naturvitenskapelig fakultet, juridisk fakultet, sosialøkonomisk fakultet, miljø-, regionalvitenskapelig og pedagogisk fakultet og teologisk (katolsk) fakultet. Det medisinske fakultet ble utskilt som et eget universitet (Medisinsk universitet Graz) i 2004. Siden Graz ligger ganske nære grensen til Slovenia og de to store byene Maribor og Ljubljana, har universitetet tradisjonelt har mange slovenske og tidligere tsjekkoslovakiske studenter. Universitetet har derfor en egen avdeling for studier av slovensk kultur, språk og litteratur.

Universitetet har ingen egen teknisk utdanning, siden Graz også har et eget teknisk universitet.

Kjente forskere

«ReSoWi-bygget» som huser juridisk og humanistisk fakultet

Seks forskere og studenter tilknyttet universitetet har gjennom tidene mottatt nobelprisen i forskjellige fagområder:

  • Walther Nernst, 1920 i kjemi - studerte i Graz i 1886
  • Fritz Pregl, 1923 i kjemi - 1913 til 1930
  • Julius Wagner von Jauregg, 1927 i medisin – 1889 til 1893
  • Erwin Schrödinger, 1933 i fysikk – 1936 til 1938
  • Otto Loewi, 1936 i medisin – 1909 til 1938
  • Victor Franz Hess, 1936 in fysikk – studerte 1893-1906 og underviste 1919-1931 og 1937-1938
  • Gerty Cori, 1947 i medisin - før 1922
  • Ivo Andric, 1961 i litteratur – tok doktorgraden ved universitetet i 1924
  • Karl von Frisch, 1973 i medisin – 1946-1950

Andre kjente forskere ved universitetet:

  • Hermann Beitzke, patolog, professor fra 1922 til 1941
  • Leopold Biwald, professor i fysikk, sent på 1700-tallet
  • Ludwig Boltzmann, professor i matematisk fysikk fra 1869 til 1873 og fysikk fra 1876 til 1890
  • Ludwig Gumplowicz, underviste i økonomisk administrasjon fra 1897 til 1909
  • Rudolf von Jaksch, underviste barnemedisin fra 1887 til 1899
  • Ernst Mally, filosof, grunnlegger av deontisk logikk
  • Alexius Meinong, filosof, grunnleggeren av Graz-skolen i fenomenologi
  • Ludwig Karl Schmarda, grunnlegger av byens zoologiske museum (ca 1851)
  • Roland Scholl, kjemiker, professor ved universitetet en gang mellom 1907 og 1914
  • Joseph Schumpeter, økonom, senere økonom ved Harvard universitet, i Graz 1912 til 1914
  • Anton Wassmuth, professor teoretisk fysikk fra 1893 til 1914
  • Alfred Wegner, kontinentaldriftteoriens far, professor i geofysikk fra 1924 til 1930

Referanser

  1. ^ eua.eu, besøkt 16. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ idw-online.de, besøkt 23. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Our Members / Tier 6», besøkt november 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ web.archive.org, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ web.archive.org, besøkt 9. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org, besøkt 30. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ arkiv-URL web.archive.org, www.kemoe.at, besøkt 22. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «University of Graz: Facts & Figures». University of Graz. Arkivert fra originalen 17. desember 2013. Besøkt 13. desember 2012. 
  9. ^ ["http://archiv.uni-graz.at/de/geschichte/geschichte-der-universitaet Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine." Universitetet i Graz' historie] (på tysk) fra universitetets hjemmeside

Eksterne lenker

  • (de) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Universität Graz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) University of Graz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata


  • v
  • d
  • r
Coimbragruppen av ledende europeiske universiteter
Barcelona · Bergen · Bologna · Bristol · Budapest · Cambridge · Coimbra · Dublin · Edinburgh · Galway · Genève · Göttingen · Granada · Graz · Groningen · Heidelberg · Jena · Kraków · Leiden · Leuven · Louvain · Lyon · Montpellier · Oxford · Padova · Pavia · Poitiers · Praha · Salamanca · Siena · Tartu · Thessaloniki · Uppsala · Würzburg · Åbo Akademi · Åbo universitet · Århus
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NKC · GeoNames