John Engh

John Engh
Født		5. juni 1915[1][2][3][4] New York
Død		5. des. 1996[3][4] (81 år) Bærum
Beskjeftigelse		Arkitekt
Utdannet ved		Eidgenössische Technische Hochschule Zürich Norges tekniske høgskole
Nasjonalitet		Norge USA
Utmerkelser		Deltagermedaljen
John Engh på Commons

John Andreas Engh (født 5. juni 1915 i New York, død 5. desember 1996 i Bærum) var en norsk arkitekt. Han har blant annet tegnet Oslo sentralstasjon og Ind-Eks-huset ved Solli plass.

Liv og virke

Engh studerte til arkitekt i 1930-åra, dels i Zürich, dels ved NTH i Trondheim. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han ved de norske basene i Canada, der han tegnet og ledet utbyggingen ved Little Norway og Vesle Skaugum. Han studerte også effektive måter å bygge på som en forberedelse til gjenoppbyggingen av Norge.

Fra 1946 hadde Engh privat praksis i Oslo. Fram til 1958 var dette sammen med Peer Qvam, og fra 1970 sammen med Jon Seip (Engh og Seip Arkitektkontor A/S).

Enghs bygninger er ofte preget av industrielt prefabrikkerte fasadeelementer, og han var en foregangsmann for bruk av disse.

Av Enghs (og partneres) produksjon kan nevnes:

• Larvik krematorium, 1955
• Slemmestadgården, Haakon VIIs gate i Oslo, 1958
• Norcem-gården, Haakon VIIs gate i Oslo, 1961
• Haslum krematorium, 1962
• Indekshuset, Henrik Ibsens gate i Oslo, 1965
• Forsikringens hus, Hansteens gate i Oslo, 1966
• flere kontorbygninger i Sandvika sentrum, 1970-tallet
• Oslo sentralstasjon, arkitektkonkurranse 1948, ferdig 1987
• boligfelter på Oppsal (1952), Tveita (1964), Manglerud og Sandaker (1977) i Oslo
• Norges ambassade i Brasília, 1984
• deler av Bodø lufthavn og Fornebu lufthavn

Engh hadde videre den arkitektfaglige byggeledelsen for USAs ambassade i Oslo (etter tegninger av Eero Saarinen).

Det industrielle og «harde» preget som mange av Enghs bygninger gir inntrykk av, har vært kritisert, kanskje særlig i forbindelse med at «Det engelske kvarter» måtte vike plass for Ind-Eks-huset, og at Engh stod bak et reguleringsforslag for Vaterland i Oslo med en massiv ansamling av høyhus. Dette inntrykket bør i alle fall nyanseres noe. Engh var for eksempel i første rekke for å bevare den gamle Østbanebygningen, da Sentralstasjonen ble bygd. Og Haslum krematorium, der naturen utenfor utgjør det meste av utsmykningen i seremonirommene, viser tydelig at den moderne byggeteknikken også kan gi mer «myke» resultater.

Han satt i styret for Norske arkitekters landsforbund fra 1952 til 1968, fra 1964 som president.

Engh var også politisk aktiv, hovedsakelig i kampen mot atomvåpen. Han var daglig leder for protestkampanjen «De 13», som ble lansert i 1960.

Engh var tildelt Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje.

Litteratur

• John Engh i Norsk kunstnerleksikon

Referanser