Johan Frederik von Marschalck

Johan Frederik von Marschalck
Født26. nov. 1618[1]Rediger på Wikidata
Bremervörde
Død16. mars 1679[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Bergenhus festning
BeskjeftigelseJurist, dommer, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Stiftamtmann i Bergen stiftamt (1669–ukjent) Rediger på Wikidata
FarLevin von Marschalck
BarnChristian Frederik von Marschalck
NasjonalitetNorge
Danmark
Våpenskjold
Johan Frederik von Marschalcks våpenskjold

Johan Frederik (Johann Friedrich) von Marschalck, til Hutloh, Evje og Sande (født 26. november 1618 på Bremervörde, død 16. mars 1679 på Bergenhus) var godseier og Norges siste kansler.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av den tyske kansler Levin von Marschalck (1585–1629) og hustru Judith von Marschalck (1595–1655). Han tilbrakte barndommen på farens gods ved Stade. Som ung var han forlent med et kannikkedømme i Lübeck, og i 1640 ble han hoffjunker. Senere fulgte han faren til Danmark, hvor denne gikk i tjeneste hos kong Christian IV.[2]

Karriere

Den 14. april 1652 ble han naturalisert som dansk adelsmann, og den 19. juli 1653 holdt kongen hans bryllup på Københavns slott med dronningens hoffjomfru, Margrethe Bjelke, datter av Norges kansler Jens Bjelke. Hun tok med seg herregårdene Evje og Sande i Smålenene med inn i ekteskapet.[3]

I Norge

Noen år senere flyttet ekteparet så til Norge. Etter Bjelkes død ble von Marschalck forlent med Mariakirkens prosti og Rakkestad len. I årene 1662–69 var han amtmann i Bratsberg Amt, hvoretter han ble befalingsmann på Bergenhus og norsk visekansler. I 1673 ble han utnevnt til hvit ridder. Ved svogeren Ove Bjelkes død i 1674 overtok han kanslerembedet, og ble i samme år geheimeråd, assessor i Statskollegiet og Høyesterett, samt medlem av Overhoffretten i Norge.[3]

I Norge drev han sagbruk og tømmerhandel, og ble derigjennom en velstående mann. Han eide også godset Huthloh i Niedersachsen. Johan Frederik von Marschalck døde på Bergenhus den 16. mars 1679. Kanslerembedet hadde etter innføringen av eneveldet mistet en del av sin betydning, og ble ikke gjenbesatt etter von Marschalcks død. Slekten utdøde i Norden med hans barn.

Barn

  • Judith Augusta von Marschalck (etter 1653–1729), hoffjomfru hos dronning Charlotte Amalie, gift med generalmajor Friedrich Hermann baron von Boineburg genannt Hohenstein til Hambach ved Lichtenau (1665–1703), hvis mor var Anna Susanna von Donop av Wöbbel, og som hadde fire brødre, tre oberster og en kaptein, som alle sto i dansk tjeneste.
  • Frederik Christian von Marschalck, offiser.
  • Sophie Dorothea von Marschalck (1656–1707), gift med lensgreve Otto Diderik Schack (1652–83).
  • Edel Marie Sybille Marschalck (1663-1694), gift med offiseren Frantz Wilhelm von Folckersam (1649–1713).

Referanser

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Johan_Frederik_von_Marschalck[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Johan Frederik Von Marschalck, Norsk biografisk leksikon. Besøkt 1. mars 2015
  3. ^ a b v. Marschalck, Johan Frederik, Dansk biografisk Lexikon. Besøkt 1. mars 2015

Eksterne lenker

Forgjenger:
 Ove Bjelke 
Kansler for Norge
(1674–1679)
Etterfølger:
 Siste 
  • v
  • d
  • r
Stiftamtmenn i Bergen
Bjelke (1660-1666) · Lilienskiold d.e. (1667-1669) · Marschalck (1669-1679) · Lilienskiold d.e. (1679-1681) · Gyldenløve (1681-1699) · Stockfleth d.e. (1699-1704) · M. de Tonsberg (1704) · V. de Tonsberg (1704-1710) · E. Hammond (1710-1711) · Undall (1711-1728) · Osten (1728-1732) · Kaas (1732-1738) · Bagger (1738-1741) · Møinichen (1741-1749) · Cicignon (1749-1766) · Skeel (1766-1768) · Petersen (1768-1772) · Levetzau (1772-1774) · Schouboe (1774-1789) · Hauch (1789-1802) · Bulll (1802-1814) · Christie (1815-1825) · Falsen (1825-1827) · Bull (1829-1834) · Hagerup (1834-1852) · Schydtz (1852-1859) · Smit (1859-1875) · Ræder (1875-1884) · Hoffmann (1884-1907) · Olsen (1907-1918)
Amtmenn i Søndre Bergenhus
Schydtz (1834-1849) · Vogt (1850-1859) · Meinich (1860-1868) · Rye (1869-1877) Worsøe (1878-1897) · Olsen (1898-1918)
Fylkesmenn i Hordaland
Petersen (1918–1929) · Johannesen (1929–1933) · Lindebrække (1934–1949) · Lid (1949–1966) · Leiro (1966–1984) · Randal (1984–1998) · Alsaker (1998–2010) · Sponheim (2010–2018)
Frem til 1918 var tittelen stiftamtmann og amtmann. Fra 1834 var stillingen delt i stiftamtmann i Bergen og amtmann i Søndre Bergenhus før det kun ble en posisjon i 1918 ved tittelen fylkesmann
Se også: Statsforvalteren i Vestland
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Lokalhistoriewiki · Prabook · Geni · VIAF · GND