Himmelhvelving
I astrologi, astronomi og navigasjon er himmelhvelvingen eller himmelkulen eller himmelglobusen en tenkt roterende sfære med en enorm radius som er konsentrisk og koaksial med jorden som sentrum. Alle objekter på himmelen kan bli sett på som plassert på sfæren. Projisert fra sin geografiske motpart er himmelekvator og himmelpolene.
Projisering på himmelhvelvingen er et nyttig verktøy innen navigasjon. En tenker seg at jorden er plassert i sentrum av himmelkulen og at himmelkulen med alle himmellegemene festet til den dreier seg om jorden fra øst mot vest. Det er to ting som avgjør et himmellegemes stilling i forhold til horisonten: Det er himmellegemets plassering på himmelkulen og observatørens plass på jorden. Hvis vi kjenner et himmellegemes plass på himmelkulen (det kan finnes ved hjelp av nautiske almanakker og et kronometer) og bestemmer himmellegemets stilling i forhold til horisonten (det kan gjøres ved hjelp av en sekstant), kan vi beregne observatørens plass på jorden. Det er grunntanken i astronomisk navigasjon.
Eksterne lenker
- (en) Himmelhvelving i Unified Astronomy Thesaurus
- (en) SkyandTelescope.com SkyChart
- (en) Monthly skymaps for every location on Earth Arkivert 13. september 2007 hos Wayback Machine.
Universet | ||
|---|---|---|
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi. | ||
| En mengde av partikkelklynger i vakuum er |  | |
| Galakserelaterte artikler | ||
| Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser | ||
| Stjernebegivenheter | ||
| Mindre himmellegemer | ||
| Romfart | ||
| Andre emner |
| |
| ||
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
