George Campbell, 8. hertug av Argyll

av George Frederic Watts
Født30. apr. 1823[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ardencaple Castle
Argyll and ButeDød24. apr. 1900[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (76 år)
Inveraray CastleBeskjeftigelseSamfunnsøkonom, politiker, skribent Rediger på WikidataEmbete
  • President of the Geological Society of London (1872–1874)
  • lordseglsbevarer (1853–1855)
  • Postmaster General (1855–1858)
  • Secretary of State for India
  • Medlem av Det kongelige råd
  • medlem av Overhuset
  • lordseglsbevarer (1859–1866)
  • lordseglsbevarer (1880–1881) Rediger på Wikidata
Ektefelle(1) Lady Elizabeth Sutherland-Leveson-Gower (1824-1878)

(2) Amelia Claughton (1843–1894) (3) Ina McNeill

(d. 1925)FarJohn Campbell, 7. hertug av ArgyllMorJoan Glassel[6]Barn
12 oppføringer
Lord Colin Campbell
Archibald Campbell
John Campbell, 9. hertug av Argyll[7]
Frances Balfour[7]
Lord Walter Campbell
Edith Campbell[6]
Elisabeth Campbell[6]
Lord George Campbell[6]
Victoria Campbell[6]
Evelyn Campbell[6]
Mary Campbell[7][6]
Lady Constance Harriett Campbell[6]
PartiDet liberale partiNasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og IrlandGravlagtSt Munn's Parish Church, KilmunMedlem avRoyal Society (1851–)
Royal Society of Edinburgh (1849–)
American Antiquarian SocietyUtmerkelserHosebåndsridder (1884)
Fellow of the Royal Society (1851)
Knight Companion of the Order of the Thistle
George Campbell, 8. hertug av Argyll på Commons

George John Douglas Campbell, 1. og 8. hertug av Argyll (født 30. april 1823, død 24. april 1900), titulert marki av Lorne fram til 1847, var en britisk politiker og skotsk adelsmann. Han forfattet også bøker som omhandlet vitenskap, religion og politikk på 1800-tallet.

Bakgrunn

Han blei født på Ardencaple Castle i Dunbartonshire som andre sønn av John Campbell, 7. hertug av Argyll og hans andre kone Joan Glassel, eneste datter av John Glassel. George hadde en eldre bror, ved navn John, men han døde før faren, og dermed blei det George som i 1847 overtok hertugtittelen. Han arva også tittelen Master of the Household of Scotland og Sheriff Argyllshire.

Politisk karriere

Prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha var en nær venn[trenger referanse] av Georg og mellom 1852 og 1855 tjenestegjorde han som Lord Privy Seal i kabinettet til lord Aberdeen. Etter dette, i perioden 1855 til 1858, fungerte han som Postmaster General i lord Palmerstons første kabinett. Han blei Lord Privy Seal igjen fra 1859 til 1866, først som en del av Palmerstons andre kabinett, deretter under lord Russells andre kabinett. Han blei kjent for sin støtte til nordstatene i den amerikanske borgerkrig.[trenger referanse]

I William Ewart Gladstones første regjering (1868–1874) blei han utnevnt til Secretary of State for India. Han nekta å love støtte til emiren av Afghanistan i kampen mot russerne.[trenger referanse] Dette var et ledd i konflikten som til slutt førte til den andre britisk-afghanske krig.

Argylls kone, født Elizabeth Georgiana Leveson-Gower, tjenestegjorde som Mistress of the Robes. I 1871 blei hertugens sønn og arving, lord Lorne, gift med ei av dronning Viktorias døtre, Prinsesse Louise.

Utmerkelser

Campbell blei utnevnt til medlem av Det kongelige råd. Han var ridder av Hosebåndsordenen og av Tistelordenen.

Campbell var Fellow av Royal Society og Royal Society of Edinburgh.

Referanser

  1. ^ Artists of the World Online, oppført som George John Douglas Campbell (Duke) Argyll, AKL Online kunstner-ID 10092538[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som George Douglas Campbell Argyll, BNF-ID 14431164s[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b International Music Score Library Project, oppført som George Douglas Campbell, IMSLP-identifikator Category:Campbell,_George_Douglas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage, oppført som George John Douglas Campbell, 8th Duke of Argyll, The Peerage person ID p10453.htm#i104526, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som George Campbell, 8th Duke of Argyll, SNAC Ark-ID w6x069vd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

  • (en) George Campbell, 8th Duke of Argyll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) George Campbell, 8. hertug av Argyll hos Hansards parlamentsdebatter Rediger på Wikidata
  • (en) George Campbell, 8. hertug av Argyll hos The Peerage Rediger på Wikidata
Politiske plikter
Forgjenger :
Markien av Salisbury


Lord Privy Seal
1852 – 1855
Etterfølger :
Jarlen av Harrowby
Forgjenger :
Vicomte Canning


Postmaster General
1855 – 1858
Etterfølger :
Lord Colchester
Forgjenger :
Jarlen av Hardwicke


Lord Privy Seal
1859 – 1866
Etterfølger :
Jarlen av Malmesbury
Forgjenger :
Stafford Northcote


Secretary of State for India
1868 – 1874
Etterfølger :
Markien av Salisbury
Forgjenger :
Hertugen av Northumberland


Lord Privy Seal
1880 – 1881
Etterfølger :
Lord Carlingford
Ærestitler
Forgjenger :
Markien av Breadalbane


Lord Lieutenant of Argyllshire
1862 – 1900
Etterfølger :
Hertugen av Argyll
Akademiske titler
Forgjenger :
Vicomte Melville


Chancellor av University of St Andrews
1851 – 1900
Etterfølger :
Lord Balfour av Burleigh
Forgjenger :
Jarlen av Eglinton


Rektor av Glasgow universitet
1854 – 1856
Etterfølger :
Edward Bulwer-Lytton
Skottlands adel
Forgjenger :
John Campbell


Hertug av Argyll
1847 – 1900
Etterfølger :
John Campbell
  • v
  • d
  • r
Lorder

Jarler
Hertuger
Archibald Campbell, 1. hertug av ArgyllJohn Campbell, 2. hertug av Argyll, 1. hertug av GreenwichArchibald Campbell, 3. hertug av ArgyllJohn Campbell, 4. hertug av ArgyllJohn Campbell, 5. hertug av ArgyllGeorge Campbell, 6. hertug av ArgyllJohn Campbell, 7. hertug av Argyll • George Campbell, 8. hertug av Argyll (ble hertug av Argyll i Det forente kongerike i 1892)John Campbell, 9. hertug av Argyll • Niall Campbell, 10. hertug av Argyll • Ian Campbell, 11. hertug av Argyll • Ian Campbell, 12. hertug av Argyll • Torquhil Campbell, 13. hertug av Argyll (nåværende)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Gazetteer for Scotland · Deutsche Biographie · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · ULAN · NLA · BNE