Framheim

Framheim, polfareren Roald Amundsens base i Hvalbukta i Antarktis, med telt, hundespann og utstyr omkring 1911. Tilsammen var det 14 telt rundt huset. Halvparten av dem var tilholdsted for hundene, mens resten ble brukt som lager for blant annet hundefôr og proviant.
Foto: Nasjonalbiblioteket

Framheim var navnet på polfareren Roald Amundsens base i Antarktis som han brukte som utgangspunkt for sin ferd til Sydpolen under Fram-ekspedisjonen 1910–1913. Stedet var oppkalt etter polarskuta «Fram».

Basen ble opprettet i en naturlig isbukt i Rossbarrieren kjent som Hvalbukta.

Hytten ble bygget og satt opp av snekker og ekspedisjonsmedlem Jørgen Stubberud utenfor Amundsen sitt hjem i Norge og ble siden demontert før den ble fraktet til Antarktis. Stubberud satte med hjelp av Olav Bjaaland hytten opp igjen etter adkomsten til Hvalbukta i januar 1911. Mens hytten ble konstruert og stod i Norge fremholdt Amundsen at den skulle brukes til observasjoner, en forklaring som passet fint med at han ønsket at det utad skulle fremstå som om han planla en ekspedisjon til Nordpolen. For en med kjennskap til polekspedisjoner var det likevel innlysende at hytten skulle brukes som bopel, hytten var derfor en av få ting som kunne avsløre at Amundsen egentlig planla å reise til Sydpolen.

I løpet av vinteren før Amundsen startet selve ekspedisjonen mot Sydpolen, ble det laget en rekke haller og tunneler, som forbandt disse med hytten, i snøen som ble brukt til å utbedre utstyret til ekspedisjonen. Det var i tillegg 14 store telt som ble brukt til lager og ly for hundene og en liten meteorologisk stasjon.

Den delen av isbreen som Amundsen satte opp Framheim på, brakk løs i 2000 og fløt ut på havet.

  • «I Framheims stue» viser Adolf Lindstrøm, Sverre Hassel, Oscar Wisting, Helmer Hanssen, Roald Amundsen, Jørgen Stubberud og Kristian Prestrud. Roald Amundsen lener albuen på et fotoapparat. Foto: Nasjonalbiblioteket
    «I Framheims stue» viser Adolf Lindstrøm, Sverre Hassel, Oscar Wisting, Helmer Hanssen, Roald Amundsen, Jørgen Stubberud og Kristian Prestrud. Roald Amundsen lener albuen på et fotoapparat.
  • Olav Bjaaland arbeider med en slede i verkstedet som var gravd ut av snøen rundt Framheim, juni 1911. Sledene skulle være så lette som mulig uten at det gikk på bekostningen av deres styrke. På bildet høvler Bjaaland meiene. Foto: Nasjonalbiblioteket
    Olav Bjaaland arbeider med en slede i verkstedet som var gravd ut av snøen rundt Framheim, juni 1911. Sledene skulle være så lette som mulig uten at det gikk på bekostningen av deres styrke. På bildet høvler Bjaaland meiene.
    Foto: Nasjonalbiblioteket
  • «Adolf Lindstrøm i Framheims kjøkken», 1911. Lindstrøm hadde lang erfaring som «polarkokk». Tidligere hadde han deltatt på Otto Sverdrups ekspedisjon og reist sammen med Amundsen gjennom Nordvestpassasjen. Foto: Nasjonalbiblioteket
    «Adolf Lindstrøm i Framheims kjøkken», 1911. Lindstrøm hadde lang erfaring som «polarkokk». Tidligere hadde han deltatt på Otto Sverdrups ekspedisjon og reist sammen med Amundsen gjennom Nordvestpassasjen.
    Foto: Nasjonalbiblioteket
  • «Nedsnødd Framheim i måneskinn», kolorert glasspositiv april 1911
    «Nedsnødd Framheim i måneskinn», kolorert glasspositiv april 1911
  • Inngangen til Framheim etter at huset var nedsnødd 22. mai 1911. Etterhvert gravde besetningen ut flere rom i snøen rundt huset. Rommene ble blant annet brukt til forskjellige lagre og verksteder.
    Inngangen til Framheim etter at huset var nedsnødd 22. mai 1911. Etterhvert gravde besetningen ut flere rom i snøen rundt huset. Rommene ble blant annet brukt til forskjellige lagre og verksteder.

Se også

Eksterne lenker

  • (en) Framheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · GeoNames · SCAR