Eberhard Kinzel

Eberhard Kinzel
Født18. okt. 1897Rediger på Wikidata
Friedenau
Død23. mai 1945Rediger på Wikidata (47 år)
Idstedt
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserJernkorsets ridderkors

Eberhard Kinzel på Commons

Eberhard Kinzel (født 18. oktober 1897 i Berlin-Friedenau, død 23. mai 1945 i Idstedt i Schleswig-Holstein) var en tysk general som under annen verdenskrig kommanderte flere divisjoner.

Han begikk selvmord like etter Tysklands kapitulasjon.

Liv og virke

Første verdenskrig

Kinzel meldte seg den 16. oktober 1914 som frivillig til første verdenskrig til Infanterieregiment Graf Tauentzien von Wittenberg (3. Brandenburgisches) Nr. 20. Han ble etterhvert leder for en granatkasteravdeling, og ble såret i mars 1915 på Vestfronten. Han ble forfremmet og ble i 1917 stabsoffiser. Han ble tildelt Jernkorset i begge klasser.

Mellomkrigstiden

Etter krigen var han først med i et frikorps i 1919 og så kom han med i Reichswehr. Tyskland bygde seg langsomt opp militært, og Kinzel steg i gradene og tjenestegjorde i mange avdelinger.

I 1930 ble han for første gang tatt inn i tyske militærretterretning, Fremde Heere. Fra 1. oktober 1933 til 31. mars 1936 assisterte Kinzel mden tyske militærattaché i Warszawa. Deretter var han ved Infanterie-Regiment 66 ih Magdeburg, så ved 19. Infanterie-Division.

Annen verdenskrig

Den 10. november 1938 ble han leder for Fremde Heere Ost (FHO) inntil han våren 1942 ble erstattet av Reinhard Gehlen.[1] FHO utarbeidet blant annet situasjonskart vedrørende Sovjetunionen, Polen, Skandinavia og Balkan, og samlet inn opplysninger om potensielle motstandere.

Den 1. mai 1942 ble han satt i Führerreserve, men var så fra 23. mai til 11. november 1942 generalstabssjef for XXIX. Armeekorps, som på den tiden kjempet i Sør-Russland. Deretter ble han på nytt satt i Førerreserven, og den 1. januar 1943 ble han forfremmet til generalmajor.

Fra sent januar 1943 til juli 1944 var han stabssjef for armégruppe nord, fra 1. september 1943 som generalløytnant.

I september 1944 ble han kommandør for 570. (senere omgjort til 337.) Volksgrenadier-Division. Deretter ble han i mars 1945 generalstabssjef for Heeresgruppe Weichsel og kort etter forfremmet til general (tysk: General der Infanterie).

Den 22. april 1945 ble han utnevnt til generalstabssjef for Operationsstab Nord av Karl Dönitz. Han inngikk i den delegasjon forhandlet med feltmarskalk Bernard Montgomery i Wendisch Evern på Lüneburger Heide og så under generaladmiral Hans-Georg von Friedeburg den 4. mai 1945 undertegnet den tyske kapitulasjonen i det nordvestre Tyskland, Nederland og Danmark.

Ved den tyske generalkapitulasjon tre dager etter kom han i britisk krigsfangenskap. Da regjeringen Dönitz ble arrestert den 23. mai, begikk han samme dag selvmord, sammen med sin kjæreste Erika von Aschoff.[2]

Ridderkorset

I 1942 ble han dekorert med Jernkorsets ridderkors, noe som i 1942 bare ble tildelt ved ekstrem tapperhet eller særlig dyktig lederskap.

Litteratur

  • Miller, Michael D. & Collins, Gareth. «General der Infanterie Eberhard Kinzel». Axis Biographical Research (engelsk). Arkivert fra originalen 14. februar 2013. Besøkt 14. februar 2013. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Fellgiebel, Walther-Peer (2000). Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939–1945 – Die Inhaber der höchsten Auszeichnung des Zweiten Weltkrieges aller Wehrmachtteile [The Bearers of the Knight's Cross of the Iron Cross 1939–1945 — The Owners of the Highest Award of the Second World War of all Wehrmacht Branches] (tysk). Friedberg, Germany: Podzun-Pallas. ISBN 978-3-7909-0284-6. 
  • Höhne, Heinz; Zolling, Hermann (1972). The General Was a Spy: The Truth about General Gehlen and his spy ring. New York: Coward, McCann & Geoghegan. ISBN 978-0-698-10430-3. 
  • More, Charles (2013). The Road to Dunkirk: The British Expeditionary Force and the Battle of the Ypres-Comines Canal, 1940. London: Frontline. ISBN 978-1-84832-733-7. 
  • Scherzer, Veit (2007). Die Ritterkreuzträger 1939–1945 Die Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939 von Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine, Waffen-SS, Volkssturm sowie mit Deutschland verbündeter Streitkräfte nach den Unterlagen des Bundesarchives [The Knight's Cross Bearers 1939–1945 The Holders of the Knight's Cross of the Iron Cross 1939 by Army, Air Force, Navy, Waffen-SS, Volkssturm and Allied Forces with Germany According to the Documents of the Federal Archives] (tysk). Jena, Germany: Scherzers Miltaer-Verlag. ISBN 978-3-938845-17-2. 

Referanser

  1. ^ Höhne & Zolling 1972, s. 10.
  2. ^ More 2013, s. 181.


Oppslagsverk/autoritetsdata
Prabook · Deutsche Biographie · VIAF · GND