Atomoksetin

Atomoksetin
Systematisk (IUPAC)-navn
(3R)-N-methyl-3-(2-methylphenoxy)-3-phenylpropan-1-amine; (R)-N-methyl-3-phenyl-3-(o-tolyloxy)propan-1-amine
Identifikatorer
CAS-nummer83015-26-3
ATC-nummerN06N06BA09
PubChem54841
DrugBank00289
ChemSpider49516
Kjemiske data
FormelC₁₇H₂₁NO
Molmasse255,162314 g/mol
SMILESCC1=CC=CC=C1OC(CCNC)C2=CC=CC=C2
Farmakokinetiske data
Biotilgjengelighet63 to 94%[1][2][3]
Proteinbinding98%[1][2][3]
MetabolismeHepatisk, via CYP2D6[1][2][3]
Halveringstid5,2 timer[1][2][3]
UtskillingRenal (80%) og avføring (17%)[1][2][3]
Svanger.kat.B3(AU) C(USA)
Lovlig statusKun resept (S4) (AU) POM (UK) -only (USA)

Atomoksetin, solgt under merkenavn som Strattera, blant andre, er et medikament som brukes til å behandle attention deficit hyperactivity disorder (ADHD).[4] Det kan brukes alene eller sammen med psykostimulerende midler.[5][6] Det brukes som en kognitiv forsterker for å forbedre årvåkenhet, oppmerksomhet, og hukommelse.[7][8][9] Bruk av atomoksetin er kun anbefalt for dem som er minst seks år gamle.[4] Det tas gjennom munnen.[4] Det ble godkjent til medisinsk bruk i Norge i 2005.[10]

Vanlige bivirkninger av atomoksetin inkluderer magesmerter, tap av matlyst, kvalme, tretthetsfølelse, og svimmelhet.[4] Alvorlige bivirkninger kan inkludere angioødem, leverproblemer, hjerneslag, psykose, hjerteproblemer, selvmord, og aggresjon.[4][11] Det er mangel på data angående trygghet under svangerskap; per 2019, er trygghet under svangerskap og for bruk under amming er ikke sikkert.[12][13]

Atomoksetin er en noradrenalinreopptakshemmer og antas å virke ved å øke nivåene av noradrenalin og dopamin i hjernen.[4][14]

Historie

Atomoksetin ble opprinnelig utviklet som et antidepressivum, men i innledende kliniske studier kunne ingen effekt påvises. Siden noradrenalin antas å spille en rolle i ADHD, ble forbindelsen i stedet prøvd ut i behandling av ADHD. I seks randomiserte, dobbelt-blinde, placebokontrollerte studier av seks til ni ukers varighet, viste atomoksetin statistisk signifikant bedre effekt enn placebo med hensyn på reduksjon i ADHD-symptomer.[15]

Norge

Atomoksetin i legemiddelform under merkenavnet Strattera

Atomoksetin ble godkjent for bruk i Norge i 2005, og markedsføres i Norge av Eli Lilly and Company under handelsnavnet Strattera.[10] I 2008 vedtok norske helsemyndigheter at Strattera kan foreskrives på blå resept.[16] Atomoksetin finnes også i generiske legemidler som Tomoxetin (Torrent Pharmaceuticals).

Referanser

  1. ^ a b c d e «atomoxetine (Rx) - Strattera». Medscape Reference. WebMD. Besøkt 10. november 2013. 
  2. ^ a b c d e «STRATTERA® (atomoxetine hydrochloride)». TGA eBusiness Services. Eli Lilly Australia Pty. Limited. 21. august 2013. Besøkt 10. november 2013. 
  3. ^ a b c d e «ATOMOXETINE HYDROCHLORIDE capsule [Mylan Pharmaceuticals Inc.]». DailyMed. Mylan Pharmaceuticals Inc. oktober 2011. Besøkt 10. november 2013. 
  4. ^ a b c d e f «Atomoxetine Monograph for Professionals». Drugs.com (engelsk). American Society of Health-System Pharmacists. Arkivert fra originalen 4. april 2019. Besøkt 22. mars 2019. 
  5. ^ Treuer, Tamás; Gau, Susan Shur-Fen; Méndez, Luis; Montgomery, William; Monk, Julie A.; Altin, Murat; Wu, Shenghu; Lin, Chaucer C.H.; Dueñas, Héctor J. (23. april 2013). «A Systematic Review of Combination Therapy with Stimulants and Atomoxetine for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder, Including Patient Characteristics, Treatment Strategies, Effectiveness, and Tolerability». Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology. 3. 23: 179–193. ISSN 1044-5463. PMC 3696926 Åpent tilgjengelig. PMID 23560600. doi:10.1089/cap.2012.0093. Besøkt 9. juli 2022. 
  6. ^ «Parent's Medication Guide: ADHD». American Psychiatric Association (engelsk). American Psychiatric Association & American Academy of Child and Adolescent Psychiatry (AACAP). juni 2013. Besøkt 9. juli 2022. «Though not FDA-approved for combined treatment, atomoxetine (Strattera) is sometimes used in conjunction with stimulants as an off-label combination therapy.» 
  7. ^ Nestler, Eric J. (2015). Molecular neuropharmacology : a foundation for clinical neuroscience (Third edition utg.). New York: McGraw-Hill. ISBN 978-0-07-182770-6. OCLC 903249658. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link)
  8. ^ Chan, Eugenia; Fogler, Jason M.; Hammerness, Paul G. (10. mai 2016). «Treatment of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Adolescents: A Systematic Review». JAMA. 18. 315: 1997–2008. ISSN 1538-3598. PMID 27163988. doi:10.1001/jama.2016.5453. Besøkt 9. juli 2022. 
  9. ^ Sofuoglu, Mehmet; DeVito, Elise E.; Waters, Andrew J.; Carroll, Kathleen M. (januar 2013). «Cognitive Enhancement as a Treatment for Drug Addictions». Neuropharmacology. 1. 64: 452–463. ISSN 0028-3908. PMC 3445733 Åpent tilgjengelig. PMID 22735770. doi:10.1016/j.neuropharm.2012.06.021. Besøkt 9. juli 2022. 
  10. ^ a b Nasjonalt folkehelseinstitutt: Legemidler ved ADHD Arkivert 8. januar 2013 hos Wayback Machine.. Oppdatert 15. januar 2008
  11. ^ BNF 76 : September 2018. London. 2018. ISBN 978-0-85711-338-2. OCLC 1064479788. 
  12. ^ «Atomoxetine (Strattera) Use During Pregnancy». Drugs.com (engelsk). Arkivert fra originalen 22. mars 2019. Besøkt 3. mars 2019. 
  13. ^ Ornoy, Asher (6. februar 2018). «Pharmacological Treatment of Attention Deficit Hyperactivity Disorder During Pregnancy and Lactation». Pharmaceutical Research. 3. 35: 46. ISSN 1573-904X. PMID 29411149. doi:10.1007/s11095-017-2323-z. Besøkt 9. juli 2022. 
  14. ^ Sauer, John-Michael; Ring, Barbara J.; Witcher, Jennifer W. (2005). «Clinical pharmacokinetics of atomoxetine». Clinical Pharmacokinetics. 6. 44: 571–590. ISSN 0312-5963. PMID 15910008. doi:10.2165/00003088-200544060-00002. Besøkt 9. juli 2022. 
  15. ^ Statens legemiddelverk / Kristin Helene Svanqvist (20. oktober 2008). Refusjonsrapport – Strattera (atomoksetin) til behandling av ADHD[død lenke], s. 10 (4.2 Klinisk effekt av atomoksetin)
  16. ^ «Strattera på blå resept fra 1. november». Legemiddelverket. 18. oktober 2008. Besøkt 30. oktober 2012. [død lenke]

Eksterne lenker

  •  (en) Atomoxetine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica