Aquileia
| Aquileia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| | |||
| Land |  Italia | ||
| Region |  Friuli-Venezia Giulia | ||
| Provins | Regio X Venetia et Histria (–) ente di decentramento regionale di Udine Provinsen Udine (–ukjent) | ||
| Status | Kommune | ||
| Postnummer | 33051 | ||
| Retningsnummer | 0431 | ||
| Areal | 37,44 km²[1] | ||
| Befolkning | 3 128[2] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 83,55 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 5 meter | ||
| ISTAT-nummer | 030004 | ||
 Aquileia 45°46′00″N 13°22′00″Ø | |||
Aquileia på Commons http://www.comune.aquileia.ud.it/ | |||
| Arkeologisk område og patriarkens basilika i Aquileia | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
 Patriarkens basilika i Aquileia | |||
| Land | Italia | ||
| Sted | Aquileia | ||
| Innskrevet | 1998 | ||
| Kriterium | III, IV, V | ||
| Se også | Verdensarvsteder i Italia | ||
| Referanse | UNESCO nr. 825 | ||
Aquileia (friulisk:Aquilêe; venetiansk: Aquiłeja; tysk: Aglar; slovensk: Oglej) er i dag en liten by i provinsen Udine innenfor lagunen, omtrent 10 km fra kysten av Adriaterhavet i nordlige Italia. Den ligger ved elven Natisone, men elvens løp har endret seg noe siden antikken. Den var en av de største og rikeste romerske byene med kanskje opp til 100 000 innbyggere på 100-tallet e.Kr.,[3][4] men ble ødelagt på midten av 300-tallet e.Kr. Det er også et av de viktigste arkeologiske områdene i nordlige Italia. I dag er det liten by med 3 441 innbyggere i henhold til folketellingen i 2011, beregnet til 3 306 innbyggere for 2017.[5]
De romerske ruinene fra antikken er delvis utgravd, men det meste ligger fortsatt under bakken. I 1998 satte UNESCO det arkeologiske område og basilikaen på listen over verdensarven. Dens patriarkalske basilika er «en framragende bygning som huser enestående kunstverker i dens mosaikkgulv og spilte også en nøkkelrolle i kristningen av en stor region av Sentral-Europa. Det ble setet til et patriarkat som varte fram til 1751.»[6]
Historie
Aquileia ble grunnlagt i år 181 f.Kr.. Opprinnelig var det en utpost på grensen av Romerriket. Byen utviklet seg raskt til et viktig handelssted for vin, olje, pelsverk, jern og slaver. 90 f.Kr. fikk byens innbyggere romersk borgerskap. Byen var rik og fikk etter hvert mange praktfulle offentlige bygg. Mellom 284 og 425 var det et myntverk i Aquileia. Den romerske byen ble fødestedet til Tiberius’ sønn med Julia. Den romerske poeten Martialis lovpriste Aquileia som et paradisisk sted og som et hvilested for hans gamle dager.[7]
Aquileia ble tidlig et bispesete. Dette førte på 300-tallet til en ny oppblomstring av byen. Fra ca. 350 var byen erkebispesete. Byens basilika stammer fra 420-tallet. Fra 557 ble erkebiskopen patriark, og Aquileia var dermed sentrum i patriarkatet Aquileia.
I 452 ble byen ødelagt av hunerne under ledelse av Atilla. Siden har Aquileia vært en liten by rundt basilikaen. Patriarken flyttet til Grado i 568.
-
Fra det arkeologiske området -
Utsnitt av basilkaens murer -
Basilkaens tårn
Referanser
- ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ https://demo.istat.it/?l=it.
- ^ Hornblower, Simon; Spawforth, Antony; Eidinow, Esther, red. (2012): The Oxford Classical Dictionary, OUP Oxford, s. 129
- ^ Horodowich, Elizabeth (2013): A Brief History of Venice, Hachette UK, s. 16
- ^ «Aquileia», City Population
- ^ «Archaeological Area and the Patriarchal Basilica of Aquileia», UNESCO
- ^ Martialis: Epigrams lib. 4, 25: «Aemula Baianis Altini litora villis et Phaethontei conscia silva rogi, quaeque Antenoreo Dryadum pulcherrima Fauno nupsit ad Euganeos Sola puella lacus, et tu Ledaeo felix Aquileia Timauo, hic ubi septenas Cyllarus hausit aquas: uos eritis nostrae requies portusque senectae, si iuris fuerint otia nostra sui.»
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Aquileia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aquileia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- UNESCOs evalueringsrapport (PDF) (engelsk og fransk)]
| |||
|---|---|---|---|
 | Agrigento · Trulli i Alberobello · Forhistoriske pelehus i Alpene · Amalfikysten · Assisi (Basilica di San Francesco) · Aquileia · Caserta · Castel del Monte · Cerveteri og Tarquinia (etruskiske graver) · Cilento og Vallo di Diano nasjonalpark · Crespi d'Adda · De eoliske øyer · Ferrara · Firenze · Herculaneum · Modena: (katedralen, Torre Civica & Piazza Grande) · Montecatini Terme · Napoli · Botanisk have i Padova · Palazzi dei Rolli · Pantalica · Pienza · Pisa · Pompeii · Portovenere, Cinque Terre (Monterosso al Mare, Vernazza, Corniglia, Manarola, Riomaggiore) og øyene (Palmaria, Tino og Tinetto) · Ravenna · Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap · Romas historiske sentrum, Vatikanstaten og San Paolo Fuori le Mura · Sacri Monti · San Gimignano · Santa Maria delle Grazie · Sassi di Matera · Siena · Savoias residenser (Palazzo Reale, Palazzo Madama, Palazzo Carignano, Castello del Valentino, Villa della Regina, Palazzina di Caccia di Stupinigi, La Reggia di Venaria Reale, Castello de la Mandria, Castello di Rivoli, Castello Ducale di Agliè, Castello di Moncalieri, Castello di Racconigi, Castello di Pollenzo, Castello di Govone, La Reggia di Valcasotto) · Siracusa · Su Nuraxi di Barumini · Villa Adriana og d'Este i Tivoli · Torre Annunziata · Urbino · Val di Noto (Caltagirone, Militello Val di Catania, Catania, Modica, Noto, Palazzolo, Ragusa og Scicl) · Val d'Orcia · Val Camonica · Venezia · Verona · Vicenza (Basilica Palladiana, Palazzo Chiericati, Teatro Olimpico) & Palladios villaer i Veneto inkl. La Rotonda · Villa del Casale |  | |
