Antonio Segni
Antonio Segni | |||
---|---|---|---|
Født | Antonio Segni 2. feb. 1891[1][2][3][4] Sassari[5] | ||
Død | 1. des. 1972[1][2][3][4] (81 år) Roma[6][5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
Akademisk grad | Mastergrad | ||
Utdannet ved | Università degli Studi di Sassari (studieretning: juss) | ||
Ektefelle | Laura Carta Caprino (1921–) | ||
Barn | Mariotto Segni | ||
Parti | Democrazia Cristiana | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1972) Kongedømmet Italia (1891–1946) | ||
Medlem av | Consulta nazionale del Regno d'Italia | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer Karlsprisen (1964)[7] Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Arbeidets fortjenstorden Den gylne spores orden Sikatuna-ordenen Eikekroneordenen Elefantordenen Løveordenen Kristusordenen | ||
4. president i Italia | |||
11. mai 1962 - 6. desember 1964 | |||
Forgjenger | Giovanni Gronchi | ||
Etterfølger | Giuseppe Saragat | ||
Signatur | |||
Antonio Segni på Commons |
Antonio Segni (født 2. februar 1891 i Sassari på Sardinia, død 1. desember 1972 i Roma) var en italiensk politiker for partiet Democrazia Cristiana. Han var to ganger statsminister og var republikkens president fra 1962 til 1964.
Liv og virke
Bakgrunn
Segni stammet fra en velstående sardinsk godseierfamilie.[8] Som student var han medgrunnlegger av en seksjon av Azione Cattolica i Sassari.
Jurist
Segni studerte rettsvitenskap i Roma og begynte etter avlagt doktorgrad i 1920 på en universitetskarriere, først ved Universitetet i Perugia, deretter ved universitetene i Cagliari, Pavia og Sassari, før han ble professor i Roma.[9]
Politiker
Han var blant stifterne av det kristeligdemokratiske partiet Democrazia Cristiana og ble etter andre verdenskrig medlem av Italias grunnlovsgivende forsamling.[9] Han ble medlem av nasjonalforsamlingen og fikk ministerposter.
Segni var landbruksminister (1946–1951) og utdanningsminister (1953–1954), før han i juli 1955 fikk sin første periode som statsminister.[9] Etter at han gikk av som statsminister i mai 1957 var han 1958–1959 forsvarsminister, før han i februar 1959 igjen ble statsminister, denne gang til mars 1960. Han var samtidig innenriksminister. Fra 1960 til 1962 var Segni Italias utenriksminister.[9]
I hans tid som statsminister undertegnet Italia i 1957 Roma-traktaten og gikk med i Det europeiske økonomiske fellesskap. Segni regnes som en forkjemper for europeisk integrasjon.
President
Han ble i 1962 valgt til Italias president og satt i presidentembetet til 1964,[9] da han gikk av som følge av hjerneslag.
Segni ble i 1964 tildelt Karlsprisen.[10]
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003802, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id segni-antonio[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68093zh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сеньи Антонио, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Der Karlspreisträger 1964 Antonio Segni», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Paul Ginsborg: A History of Contemporary Italy. Society and Politics, 1943-1988. Palgrave Macmillan, New York/Basingstoke (Hampshire) 2003, s. 122.
- ^ a b c d e Antonio Segni Arkivert 7. oktober 2015 hos Wayback Machine., Italias presidentembete.
- ^ Der Karlspreisträger 1964, Der Internationale Karlspreis zu Aachen.
Forrige mottaker: Edward Heath | Mottager av Karlsprisen (1964) | Neste mottaker: Jens Otto Krag |