Amblypyger

Amblypyger
Damon diadema
Nomenklatur
Amblypygi
Thorell, 1883
Populærnavn
amblypyger[1]
(haleløse svepeskorpioner)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseEdderkoppdyr
Økologi
Antall arter: ca. 160, 1 i Europa
Habitat: mest i fuktig skog
Utbredelse: mest i tropene
Inndelt i
  • se systematisk inndeling

Amblypyger (Amblypygi) er en gruppe edderkoppdyr. Disse store og meget langbeinte, litt edderkopp-lignende dyrene lever i tropiske områder. Tross sitt noe skremmende utseende er de helt ufarlige for mennesker.

Utseende

Phrynus mexicanus

Middelsstore til store (kroppslengde 4-45 mm), svært langbeinte edderkoppdyr. Kroppen er forholdsvis kort og flat. Forkroppen er dekket av ett bredt ryggskjold. Pedipalpene er lange og utviklet til kraftige, piggete gripeorganer. Chelicerene er ganske små. De har ett par øyne i midten nær hodets fremkant og tre små øyne på hver side lenger bak. Det første beinparet er svært langt (ofte mange ganger så langt som kroppen), tynt og svepeformet, og brukes som antenner. De andre beina er spredt utover (på grunn av den flate kroppsformen). De har ikke noen haletråd.

Levevis

Amblypygene er nattaktive rovdyr. De trives best i fuktige områder, særlig i regnskog. De mangler giftkjertler, men griper byttet med de piggete pedipalpene og river det i stykker. Noen av artene kommer gjerne inn i hus. De føler seg fram med de lange frambeina og går ofte sidelengs, vanligvis med tilmålte skritt, men de kan bevege seg raskt om de må. Tross sitt noe nifse utseende er de helt ufarlige for mennesker. I likhet med andre storvoksne edderkoppdyr er noen av artene populære terrariedyr. Disse edderkoppdyrene viser tilløp til sosial atferd, dersom man setter to dyr fra samme kull i samme terrarium vil de gjerne søke sammen.

Reproduksjon

Hannen setter av stilkede spermatoforer (sædbeholdere) på bakken, og leder hunnen inn over dem ved hjelp av pedipalpene. Hun tar da opp spermatoforene i sin kjønnsåpning. Etter befruktningen legger hunn egg i en pose under bakkroppen. Som hos mange andre edderkoppdyr rir de nyklekte ungene en tid på morens rygg.

Utbredelse

Gruppen forekommer nesten utelukkende i tropiske områder. Det finnes én art i Sør-Europa.

Systematisk inndeling

Nærbilde av Damon diadema
Treliste
  • rekke Leddyr, Arthropoda
    • underrekke Chelicerata
      • klasse Edderkoppdyr, Arachnida – omfatter de landlevende cheliceratene
        • gruppe Micrura
          • gruppe Megoperculata
            • gruppe Tetrapulmonata
              • gruppe Pedipalpi
                • orden amblypyger, Amblypygi
                  • underorden Paleoamblypygi
                    • familie Paracharontidae
                      • slekten Paracharon Hansen, 1921
                    • usikker plassering
                      • utdødd slekt GraeophonusScudder, 1890
                  • underorden Euamblypygi:
                    • familie Charinidae:
                      • slekten Charinus Simon, 1892. I Europa:
                        • Charinus ionnaticus Kritscher, 1959 – Hellas, Tyrkia, Israel og Egypt
                      • slekten Catageus Thorell, 1889
                      • slekten Sarax Simon, 1892
                    • familie Charontidae
                      • slekten Charon Karsch, 1879
                      • slekten Stygophrynus Kraepelin, 1895
                    • familie Phrynichidae
                      • slekten Damon C.L. Koch, 1850
                      • slekten Euphrynichus Weygoldt, 1995
                      • slekten Musicodamon Fage, 1939. I middelhavsområdet:
                        • Musicodamon atlanteus Fage, 1939 – Nordvest-Afrika
                      • slekten Phrynichodamon Weygoldt, 1996
                      • slekten Phrynichus Karsch, 1879
                      • slekten Xerophrynus Weygoldt, 1996
                      • slekten Trichodamon Mello-Leitão, 1935
                    • familie Phrynidae
                      • slekten Paraphrynus Moreno, 1940
                      • slekten Phrynus Lamarck, 1801

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 

Kilder

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica