Amblypyger

Amblypyger
Damon diadema
Nomenklatur
Amblypygi Thorell, 1883
Populærnavn
amblypyger^[1] (haleløse svepeskorpioner)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Edderkoppdyr
Økologi
Antall arter:		ca. 160, 1 i Europa
Habitat:		mest i fuktig skog
Utbredelse:		mest i tropene
Inndelt i
se systematisk inndeling

Amblypyger (Amblypygi) er en gruppe edderkoppdyr. Disse store og meget langbeinte, litt edderkopp-lignende dyrene lever i tropiske områder. Tross sitt noe skremmende utseende er de helt ufarlige for mennesker.

Utseende

Middelsstore til store (kroppslengde 4-45 mm), svært langbeinte edderkoppdyr. Kroppen er forholdsvis kort og flat. Forkroppen er dekket av ett bredt ryggskjold. Pedipalpene er lange og utviklet til kraftige, piggete gripeorganer. Chelicerene er ganske små. De har ett par øyne i midten nær hodets fremkant og tre små øyne på hver side lenger bak. Det første beinparet er svært langt (ofte mange ganger så langt som kroppen), tynt og svepeformet, og brukes som antenner. De andre beina er spredt utover (på grunn av den flate kroppsformen). De har ikke noen haletråd.

Levevis

Amblypygene er nattaktive rovdyr. De trives best i fuktige områder, særlig i regnskog. De mangler giftkjertler, men griper byttet med de piggete pedipalpene og river det i stykker. Noen av artene kommer gjerne inn i hus. De føler seg fram med de lange frambeina og går ofte sidelengs, vanligvis med tilmålte skritt, men de kan bevege seg raskt om de må. Tross sitt noe nifse utseende er de helt ufarlige for mennesker. I likhet med andre storvoksne edderkoppdyr er noen av artene populære terrariedyr. Disse edderkoppdyrene viser tilløp til sosial atferd, dersom man setter to dyr fra samme kull i samme terrarium vil de gjerne søke sammen.

Reproduksjon

Hannen setter av stilkede spermatoforer (sædbeholdere) på bakken, og leder hunnen inn over dem ved hjelp av pedipalpene. Hun tar da opp spermatoforene i sin kjønnsåpning. Etter befruktningen legger hunn egg i en pose under bakkroppen. Som hos mange andre edderkoppdyr rir de nyklekte ungene en tid på morens rygg.

Utbredelse

Gruppen forekommer nesten utelukkende i tropiske områder. Det finnes én art i Sør-Europa.

Systematisk inndeling

Treliste

rekke Leddyr, Arthropoda
- underrekke Chelicerata
  - klasse Edderkoppdyr, Arachnida – omfatter de landlevende cheliceratene
    - gruppe Micrura
      - gruppe Megoperculata
        gruppe Tetrapulmonata
        gruppe Pedipalpi
        orden amblypyger, Amblypygi
        underorden Paleoamblypygi
        familie Paracharontidae
        slekten Paracharon Hansen, 1921
        
        usikker plassering
        utdødd slekt Graeophonus† Scudder, 1890
        
        underorden Euamblypygi:
        familie Charinidae:
        slekten Charinus Simon, 1892. I Europa:
        Charinus ionnaticus Kritscher, 1959 – Hellas, Tyrkia, Israel og Egypt
        
        slekten Catageus Thorell, 1889
        
        slekten Sarax Simon, 1892
        
        familie Charontidae
        slekten Charon Karsch, 1879
        
        slekten Stygophrynus Kraepelin, 1895
        
        familie Phrynichidae
        slekten Damon C.L. Koch, 1850
        
        slekten Euphrynichus Weygoldt, 1995
        
        slekten Musicodamon Fage, 1939. I middelhavsområdet:
        Musicodamon atlanteus Fage, 1939 – Nordvest-Afrika
        
        slekten Phrynichodamon Weygoldt, 1996
        
        slekten Phrynichus Karsch, 1879
        
        slekten Xerophrynus Weygoldt, 1996
        
        slekten Trichodamon Mello-Leitão, 1935
        
        familie Phrynidae
        slekten Paraphrynus Moreno, 1940
        
        slekten Phrynus Lamarck, 1801