Åreforkalkning

Åreforkalkning er også en eldre betegnelse for demens.

Åreforkalkning (aterosklerose) er en tilstand eller prosess hvor en blanding kalk, fett og kolesterol avleires i blodårenes vegger. Disse stoffene danner et aterosklerotisk plakk. Hvis det forekommer en rift i arterieveggen kan dette plakket sprekke, og plakkets innhold kommer i kontakt med blod. Dette kan føre til at det dannes en trombe, som enten kan stenge for blodstrømmen der hvor plakket var lokalisert, eller vandre med blodstrømmen (embolisere) og sette seg fast i mindre arterier. I begge disse tilfellene vil det utvikles et infarkt, og vevet som er forsynt av arterien vil få mangel på blod (iskemi), og etter hvert dø. Hvis et infarkt inntreffer i muskelvevet i hjertet, kaller vi det hjerteinfarkt. Et infarkt i hjernen kalles hjerneinfarkt, som er det vi vanligvis forbinder med slag.

Alternativt kan det aterosklerotiske plakket kunne tilstoppe en arterie delvis, og da vil vi få en delvis tilstopping av blodtilførselen, en såkalt stenose, før det eventuelt sprekker. Stenoser kan i noen tilfeller være gunstige å fjerne kirurgisk.

Risikofaktorer

Arvelige faktorer, røyking, høyt blodtrykk (hypertoni) og ugunstig kolesterolprofil, spesielt høyt LDL, øker risikoen. Også alder, kjønn (menn rammes oftere), diabetes og overvekt påvirker negativt. Om man slutter å røyke og bedrer kostholdet (og eventuelt medisineres), kan framtidsutsiktene bli lysere. Mat av animalsk opprinnelse inneholder kolesterol, og ofte usunt fett, og å kutte ut dette kan være en del av kostholdsendringer som hjelper.[trenger referanse] Fysisk inaktivitet, samt stressfylt livsmønster innebærer også en risiko.

Se også

  • Hjerte- og karsykdommer


  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · Encyclopædia Universalis · LCCN · NKC